Løy Tony Blair før Irak-krigen? Spørsmålet har lenge forfulgt den britiske regjeringen og svaret er uten tvil det man venter mest på når et granskingsutvalg tirsdag starter sin offentlige høring av nøkkelpersoner som var involvert i britenes beslutning om å støtte den amerikansk ledede invasjonen av golfstaten.

Sverger å fortelle sannheten

Som mannen som godkjente den mest kontroversielle krigen Storbritannia har vært involvert i siden annen verdenskrig, er Blair kronvitnet, men listen over personer som de neste fem ukene skal forklare seg, er lang og omfatter høytstående diplomater, våpeneksperter, generaler og embetsfolk. De første som skal sverge å fortelle sannheten foran utvalget, er tidligere FN-ambassadør sir Jeremy Greenstock, tidligere USA-ambassadør sir David Manning, tidligere leder av det britiske etterretningsutvalget og senere MI6-sjef sir John Scarlett og hans forgjenger i MI6 sir Richard Sawers. De to sistnevnte er interessante fordi de trolig fôret Blair med opplysninger før Downing Street produserte det kontroversielle «dossieret» om at Iraks daværende diktator Saddam Hussein var i besittelse av masseødeleggelsesvåpen. Det var den avgjørende begrunnelsen for invasjonen, men viste seg senere å være feil.

For mange er det avgjørende spørsmålet likevel om krigen var ulovlig. De vil trolig bli skuffet. Leder av granskingen, sir John Chilcot, antydet mandag på BBC at dette ikke vil være blant konklusjonene. I stedet vil det fem mann store utvalget konsentrere seg om hva som gikk bra, hva som gikk galt, og hva britene i fremtiden kan lære av sine åtte år i Irak, før de siste troppene ble trukket ut av aktiv rolle i juli 2009.

Hele forløpet

Granskingen vil kartlegge hele forløpet frem til krigens begynnelse i mars 2003, men også senere kontroversielle spørsmål som britenes politikk om behandlingen av krigsfanger, militærets – ifølge kritikeres mangelfulle – utstyr samt dets forberedelser til krigen og den etterfølgende styring av det invaderte landet. The Sunday Telegraph skrev søndag at høytstående militære vil si at krigen var dårlig forberedt, fordi Blairs regjering overfor offentligheten i lang tid prøvde å skjule hensikten om å gå til krig og derfor første svært sent ville la hæren begynne nødvendig forarbeid. Som konsekvens ble noen soldater sendt med vanlige passasjerfly, der de fikk beslaglagt selv mindre utstyr som f.eks. negleklippere. De høytstående militærkildene vil også være kritiske til den dårlige planleggingen av tiden etter invasjonen, som de mener tenderer til å være brudd på krigskonvensjonene. De to kritikkpunktene gjør det ikke mindre interessant når daværende amerikanske president George W. Bush reelt tok beslutningen om å invadere Irak, og når Blair besluttet å støtte ham, hvilket granskingen ventes å slå fast.

Men utvalget vil ikke plassere noe ansvar, og konklusjonene vil ikke være rettsgyldig, men det vil ikke holde seg unna å dele ut kritikk, sa Chilcot. Han slo også fast at det ikke vil bli snakk om hvitvasking av regjeringens handlinger, selv om det naturligvis vil være kritikere som gir undersøkelsen et slikt stempel, uansett hva det finner ut.

— Vi er ikke bare oppsatt på å gjøre et grundig arbeid, men et arbeid som tåler å bli gransket offentlig, sa han.

Bak lukkede dører

Det var opprinnelig statsminister Gordon Browns mening å holde granskingen bak lukkede dører og nøye seg med å legge frem en ferdige rapport, som var tilfellet med en undersøkelse av Falklandskrigen i 1982. Flere britiske aviser skriver at dette skjedde etter ønske fra Blair, men Brown endret standpunkt etter press fra opposisjonen. Nå vil det bare skje hvis det er nødvendig av hensyn til den nasjonale sikkerheten.

Rapporten ventes først å ligge klar etter parlamentsvalget senest i juni neste år.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende