Av JAN TYSTAD

Blair bad om møtet fordi det er stor uro i Storbritannia om hva som vil skje når krigen er slutt.

Planen er at de to krigsherrene skal møtes på presidentens landsted Camp David, og det er ventet at de skal være der i to dager. Britene har forsøkt å få mer å si når det gjelder gjenoppbyggingen, mens haukene i Washington, ledet av visepresident Dick Cheney og forsvarsminister Donald Rumsfeld, vil at amerikanerne skal ha eneansvaret. De har avvist britenes ønsker.

Tomhendt

I forrige uke var bistandsminister Clare Short i USA for å sikre at britene får er ord med i laget når planene legges. Hun kom tomhendt hjem.

Handelsminister Patricia Hewitt tok direkte kontakt med Andrew Natsios som leder den amerikanske bistandsorganisasjonen USAID (United States Agency for International Development) for å forsøke å sikre kontrakter for britiske firmaer. Hun fikk beskjed om at amerikanske firmaer skal få kontraktene, mens britiske og selskaper i andre «vennligsinnete land» kan bli underleverandører.

Da Tony Blair møtte president George W. Bush på Azorene før krigen startet, fikk han et muntlig løfte om at FN skal spille en nøkkelrolle når krigen er over.

Pentagon har andre ideer. De militære lederne vil at FNs rolle skal begrenses til humanitær hjelp, det vil si mat og medisiner, men ikke til bygging av sykehus, skoler og administrasjon.

Opprør

For Tony Blair er det viktig å sikre FNs posisjon. Han klarte ikke å få en ny resolusjon vedtatt i Sikkerhetsrådet, og godtok at amerikanerne satte i gang krigen på egen hånd. Resultatet var protester og utmeldinger av regjeringspartiet Labour.

For å dempe kritikken blant velgerne og hindre et forsøk på å få ham fjernet som partiformann, må han vinne kampen om freden. Blair må sikre at FN får en sentral rolle i gjenoppbyggingen og han må sikre at FN som organisasjon kan reddes.

Haukene i Amerika ønsker å se USA som «verdens politimann», noe som kan føre til flere kriger og internasjonalt anarki. Amerikanerne har allerede lagt alle planer og er i ferd med å fordele kontraktene.

Anbud på syv milliarder

Wall Street Journal skrev nylig at USAID allerede har bedt amerikanske selskaper legge inn anbud for syv milliarder kroner, blant annet for å gjenoppbygge sykehus, skoler og infrastruktur. Blant de firmaene som er blitt forespurt, er det multinasjonale Haliburton, hvor visepresident Dick Cheney pleide å arbeide.

Amerikanske myndigheter har etablert et eget firma for gjenoppbygging i Kuwait som kalles Office for Reconstruction and Humanitarian Aid. Det skal etter deres mening ha all kontroll, ikke FN.

Etter forrige Gulf-krig i 1991 ble irakiske midler frosset i banker i USA, Storbritannia og andre land. Det skal være ti milliarder kroner i USA og syv milliarder kroner i Storbritannia.

I alt skal Saddam Hussein ha plassert 6 milliarder dollar (46 milliarder kroner) i utenlandske banker. Dette er penger han har skaffet seg og familien fra oljeinntekter og bestikkelser.

Amerikanerne har bedt om at de pengene man har funnet og frosset, overføres til en amerikansk bankkonto, som skal brukes til gjenoppbygging av landet. Pengene har ført til strid mellom alliansepartnerne.

Pengekrangel

Den britiske finansminister Gordon Brown sier nei til amerikanerne krav om å få overført 2,2 milliarder kroner fra britiske banker. Han vil at pengene skal administreres av FN.

Også i Sveits er amerikanernes krav blitt avvist av myndighetene. De er blitt bedt om å gi amerikanerne om lag to milliarder kroner som er frosset i sveitsiske banker, men har svart at pengene ikke overføres uten et vedtak i FNs sikkerhetsråd.

Pentagons planer er, ifølge Financial Times, at når krigen er over skal det settes inn en militær regjering under ledelse av general Thomas Franks, som leder invasjonen. En sentraladministrasjon vil bli opprettet, ledet av den pensjonerte, amerikanske general Jay Gardner. Eksisterende departementer vil rapportere direkte til general Gardner, og et stort antall tidligere CIA-offiserer og militære vil bli satt inn som «rådgivere».

Andre meldinger går ut på at amerikanerne vil sette inn en «Karzai» i Irak, på samme måte som de satte inn Hamad Karzai i Afghanistan. Mannen det er snakk om er leder av Den irakiske nasjonalkongress Ahmad Chalabi, som slett ikke har tillit i alle opposisjonsgrupper.

Både når det gjelder økonomisk gjenoppbygging og politisk administrasjon, står statsminister Tony Blair og president George W. Bush overfor en minefelt av konfliktmuligheter, og fortsatt pågår krigen uten at noen kan forutsi hvor lenge den vil vare.

TRENGER EN GOD SAK: For å dempe kritikken blant velgerne og hindre et forsøk på å få ham fjernet som partiformann, må Tony Blair vinne kampen om freden. Han må sikre at FN får en sentral rolle i gjenoppbyggingen av Irak.