NIELS-VICTOR CHRISTIANSENLondon

Skulle dette også bli valgresultatet, vil det gi Labour 408 seter i Underhuset, 11 færre enn partiet har i dag. De konservative vil i følge samme valgdagsmåling få 177 seter, som er 18 flere enn i dag. Liberaldemokratene ligger an til 44 seter og andre 30. Ved midnatt var tre av valgkretsene talt opp. Opptellingen i ca 50 av valgkretsene vil ikke starte før fredag morgen, slik at de endelige resultatene først vil bli klare fredag ettermiddag.

Torsdagens valgdeltakelse kan ha vært så lav som 61 prosent, noe som i så fall er det laveste siden 1918. Under valget i 1997 var deltakelsen på 71,6 prosent, og mye tyder på at det først og fremst var seierssikre arbeiderpartivelgere som ikke tok seg bryet med å avgi stemme.

Allerede før valget var over i går, betalte bookmakerne ut penger til dem som hadde spilt på seier til Labour. Og finansmarkedene erklærte også Tony Blair som vinner — pundet ble solgt til laveste kurs i forhold til dollar på de siste tjue år. Det skjedde i forhåpning om at det nye Labour nå blir sterkt nok til at britene går med på å skifte ut pundet med euro.

Blair så seierssikker ut da han tidlig på dagen dro sammen familien til stemmelokalet i Sedgefield i Nord-England.

Den konservative opposisjonslederen, William Hague, så frem til en kamp for sitt politiske liv, som kan bli avgjort i løpet av de neste tre døgnene. Hans siste budskap før valget var at de konservative kreftene er på fremmarsj. Det var et forsøk på å pumpe nytt liv i de motløse konservative gruppene i det avgjørende øyeblikk.

Historisk Men Hague vet like godt som noen annen at de eneste konservative kreftene som er på fremmarsj i Storbritannia, er dem som ønsker å fjerne Hague fra partilederposten.

Når Tony Blair vender tilbake til Downing Street nr. 10 for en ny femårs valgperiode, vil han være den første statsminister fra Labour som noen gang er blitt gjenvalgt. Hans første oppgave vil bli å stramme grepet om partiet. Den største motstanden fremover kan komme innenfra - fra restene av det gamle arbeiderpartiet på venstrefløyen, som mener at den nye valgseieren må brukes til tradisjonell omfordeling av samfunnsgodene.

Ved å justere det nye Labour-kabinettet vil han demme opp for det interne motspillet.

Hagues utfordrer klar På samme tid er det ventet at flere av de konservative kreftene vil gi lyd fra seg mot William Hague. Den moderate EU-vennlige fløyen vil hevde at den strenge euroskeptiske linjen under Hague har vært et tilbakeslag for opposisjonspartiet. Man antar at Chris Patten, tidligere Hongkong-ambassadør og EU-kommissær, vil være den første til å starte kritikken, og han får sannsynligvis følge av andre gamle tungvektere som forhenværende visestatsminister Michael Heseltine og forhenværende finansminister Kenneth Clarke.

Andre fra den ytterst euroskeptiske høyrefløyen vil nok erklære at den harde linjen ikke var hard nok.

Hvis de endelige stemmetallene ikke viser noen konservativ fremgang i forhold til nederlaget i 1997, står en håndfull rivaler klar til å frata Hague partilederposten. Michael Portillo, tidligere forsvarsminister og nå finanspolitisk talsmann, Ann Widdecombe, partiets innenrikspolitiske talsmann, og andre medlemmer av skyggekabinettet som Ian Duncan Smith, David Davis og Francis Maude er navn som trenger seg på - med Kenneth Clarke som mulig outsider.

Ingen vei utenom Hague har sagt at han påtar seg det fulle ansvaret for valgresultatet, men han har også latt det skinne gjennom at han er klar til å slåss for lederposisjonen. Om nødvendig vil han forsøke å konsolidere sin stilling med raske utskiftninger i skyggekabinettet og blant sine nærmeste rådgivere, som for øyeblikket blir ledet av den tidligere verdensmesteren i mellomdistanseløp, Sebastian Coe.

Det er mulig at Hague kan beholde lederstillingen inntil folkeavstemningen om euro som det er lagt opp til i 2002 eller 2003. Men de fleste konservative observatørene har for lengst konkludert med at en gjenopplivning av det konservative partiet bare kan være mulig under en ny leder.

Les også: To skutt ved valglokale i Nord-Irland Petersen: For mye eurofrykt blant de konservative