JAN TYSTAD

Den britiske statsministerens popularitet økte etter Irak-krigen. Men en måling i Daily Telegraph viser at det er lokalpolitikken som teller mest, ikke Irak-krigen. Bare 42 prosent er her fornøyd med Blair som statsminister, 69 prosent er misfornøyd med helsepolitikken, 81 prosent misliker transportpolitikken og 63 er misfornøyd med skolepolitikken.

Utenfor London

De britiske lokalvalgene er delt, slik at noen ganger stemmer man i Londons 32 kommuner, andre ganger stemmer man bare utenfor hovedstaden. I år er det ingen London-kommuner på valg, derimot holdes det lokalvalg til parlamentet i Skottland og lokalforsamlingen i Wales samtidig som kommunestyrene velges.

I England skal man velge 10.427 representanter av i alt 19.721 kommunestyre representanter. I Skottland skal det velges 129 medlemmer til det skotske parlament og det skal velges lokale representanter i 32 kommuner. I Wales skal 60 velges til den walisiske lokalforsamling.

Ved kommunevalgene i fjor fikk Labour 36 prosent, de konservative 33 prosent og liberaldemokratene 20 prosent, resten gikk til uavhengige kandidater. Det var så vidt Labour vant lokalvalgene i 2002, i år kan partiet havne på tredjeplass, spår Sunday Independent fordi så mange velgere vil markere sin misnøye med Blair-regjeringen, tror avisen.

Gradvis overgang

Vanligvis har lokalvalgene lav deltakelse, i år kan den bli enda lavere fordi mange trofaste Labour-velgere vil la være å velge i protest mot Irak-krigen. Motstanden er fortsatt stor, selv om krigen ble kort og skadene begrenset.

De konservative håper at deres tradisjonelle velgere vil komme tilbake og gå til valglokalene i protest mot de høye skattene. For den nye konservative lederen Ian Duncan Smith er lokalvalgene den første sjanse til å vise om han har velgernes støtte. Meningsmålingene tyder på at han vil bli skuffet.

Når det gjelder det skotske valgene studerer man alltid hvordan nasjonalistene gjør det. Lokalparlamentet styres av Labour og liberaldemokratene og de skotske nasjonalistene (SNP) er det største opposisjonspartiet. Den nye lederen for SNP, John Swinney sa i helgen at han ikke lenger ser på skotsk uavhengighet som det mest aktuelle mål. Han vil ha en gradvis overgang til større selvbestemmelsesrett og når tiden er inne skal velgerne få si sin mening om uavhengighet i en folkeavstemning. Swinney kaller seg sosialdemokrat. Han ønsker en utjevning og er motstander av Blair-regjeringens mange privatiseringstiltak.