Tony Blair fortsatte å snakke om energi da EUs ledere møttes til et såkalt uformelt toppmøte på slottet Hampton Court utenfor London i går, akkurat som han gjorde dagen før i samtaler med statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Før toppmøtet hadde verten Blair sagt at målet var å stake ut retningen for EU videre, etter mye krangling om budsjett og grunnlov og WTO-forhandlinger den siste tiden.

Ett av temaene topplederne brukte mest tid på, var energispørsmål. Blair tok til orde for at EU må samordne energipolitikken, og har pekt ut flere nødvendige endringer:

  • Et integrert europeisk strømnett
  • En felles EU-politikk for atomkraft
  • Felles EU-opptreden i forhandlinger med store energileverandører

Ingen vedtak

Den sterke interessen for energispørsmål henger sammen med flere utviklingstrekk:

  • Den sterke økningen i olje-, gass— og strømprisene.
  • Behovet for å sikre forsyningene til et EU som er stadig mer avhengig av energi-import.
  • Klimaendringene som bruk av fossilt brennstoff fører med seg.

Målet med gårsdagens toppmøte var ikke å treffe formelle avgjørelser, men rapportene fra samtalene mellom statslederne hevdet at Blair fikk god respons på sine energitanker.

Fransk-tysk motstand

Norge er sammen med Russland EUs viktigste leverandør av gass, og vil også forbli det i årene som kommer.

Samtidig er det ventet at kjernekraft vil komme i vinden igjen i Europa, både på grunn av klimaproblemene med CO2-utslipp, behovet for selvforsyning og de høye oljeprisene.

En av Norges fremste eksperter på energiøkonomi, professor Einar Hope ved Norges Handelshøyskole (NHH), er spent på hva som til slutt vil komme ut av Tony Blairs energiutspill.

Det er allerede tilløp til EU-samordning, men den er ikke veldig vidtrekkende - selv om EU har allerede både et gassdirektiv og et elektrisitetsdirektiv som skal fremme konkurranse på energimarkedet.

— Det har i praksis vært sterk motstand fra flere land, særlig Tyskland og Frankrike, sier Hope.

Storbritannia langt fremme

Professoren er ikke overrasket over at det er Tony Blair som tar til orde blant annet for et felles elektrisitetsnett for hele Europa.

— Storbritannia er allerede kommet langt i å åpne opp det nasjonale gass- og el-markedet, sier Hope.

Han peker på tre ting som må til før dette blir en realitet for hele EU:

  • Åpning av strøm- og gassnettene slik at flere aktører kan konkurrere.
  • Skape et system for handel over grensene med strøm og gass.
  • Samordning av investeringene for å få vekk flaskehalser i nettet.

- Kan fremme miljøet

Norge og Norden er blant dem som har gått lengst i å liberalisere strømmarkedet. Dersom andre følger etter, vil det bety store gevinster for Norge, mener Hope.

— Som en stor energieksportør er vi avhengige av at markedet fungerer. I dag er det aktører på kontinentet som har monopol og dermed en betydelig makt som kjøpere, sier Hope.

Heller ikke miljøstiftelsen Bellona har noe prinsipielt imot en samordning og liberalisering av EUs energipolitikk.

— Det viktige er å sørge for en mer miljøvennlig energibruk. Det kan skje også i et liberalisert marked. En felles EU-politikk vil kunne gjøre det lettere å få på plass ordninger som tar miljøhensyn, sier energirådgiver Marius Holm i Bellona.