Du kan ta det med ro, det er ingen grunn til forvirring. Muligens er det grunn til bekymring, men mer om det siden.

Nyttårsaften skjer nemlig flere ting med jordklodens trofaste følgesvenn.

— Sett fra månen, vil Jorden i en måneformørkelse skygge for hele eller deler av solen, sier Pål Brekke, seniorrådgiver ved Norsk Romsenter.

Eller med andre ord: Jorden står midt mellom solen og månen. Fra Europa, Afrika og Asia vil den delvise måneformørkelsen være synlig fra rundt kl. 19.30 til 21.20.

Og det beste? Den vil kunne ses med en vanlig kikkert.

Måne og sol

Klokken 20.23 er formørkelsen mørkest — med åtte prosent av månens sørside i jordskyggen. Den delvise formørkelsen er et relativt sjeldent syn i Norge. Siden 1985 har bare fire av dem vært synlige, sist gang i august 2008. Kaldt, klart vær vil trolig gjøre synsforholdene svært gode over store deler av landet.

— Man kan se en rødlig glød fra den delen av månen som er inne i helskyggen, sier Brekke.

Rødfargen skyldes jordatmosfæren som bryter med sollyset.

Rød eller ikke, nyttårsaften er månen også blå: Såkalte blåmåner kommer med to-tre års mellomrom, og er, enkelt fortalt, når det er to fullmåner i en måned. Selve fenomenet er ikke så uvanlig, all den tid en måned i måneåret er nesten et døgn kortere enn en gjennomsnittlig måned i den vanlige, gregorianske kalenderen.

Overtro om blåmånen

Til gjengjeld er det rimelig spesielt at blåmånen treffer på en nyttårsaften.

— Neste gang det skjer, er om 18 år, sier Kim Fredriksen.

Fredriksen er interessert på hobbybasis, og planlegger å utvide nyttårsfeiringen. Da skal han observere den fulle, blå månen med en delvis måneformørkelse.

— Helt klart. Det er en sjelden kombinasjon, sier Fredriksen.

Og så, til det som handler om bekymring.

— Det finnes en del overtro om blåmånen. Blå måne kunne signalisere at frost og kulde ville komme tidlig, og at avlingen derfor måtte høstes tidligere, sier Fredriksen.

Spektakulær Venus i vente

Ifølge nettleksikonet Wikipedia, skal en annen myte være at høner ikke vil verpe under blåmåne. Og, ikke minst, at folkeeventyr skal fortelle om hvordan blåmånen får ansikt og snakker til dem månen lyser på.

Blåmåne er opprinnelig et engelsk begrep. Den første bruken av ordet finnes fra 1500-tallet, men forståelsen av ordet har endret seg flere ganger siden den gang.

Neste måneformørkelse det er mulig å se fra Norge, skjer 21. desember i 2010. Den som vil vente på en ny blåmåne, må derimot vente til 2012.

Men det astronomene virkelig varsler om vil bli spektakulært, skjer med Venus-passasjen, 6. juni 2012. Da er Venus synlig over solskiven.

Når passasjen er overstått, vil det gå over hundre år til neste gang.

Send oss dine nyttårsbilder — MMS til 2211 eller e-post 2211@bt.no!

Vegar Valde
Jan Petter Svendal