«Welcome to Paradise».

Ved første øyekast ser det ut som en vanlig landsens bar.

En sånn som man finner i hvert et lite veikryss med navn i USA; med ølskilt i vinduet og noen skitne trucker utenfor.

Men det er noe som ikke stemmer.

Bilene kjører inn på parkeringsplassen, tar en runde rundt bygningen, stopper på den ene siden og forsvinner ut igjen.

Vi går nærmere.

Kysha Herbert (26) sitter på parkeringsplassen i førersetet på den store røde SUV'en sin. Hun har et gedigent pappkrus med sugerør i den ene hånden.

— Har dere aldri vært på drive-thru-bar? Really?

Kysha ler.

— Jeg pleier å kjøre innom her på vei hjem fra jobb og kjøpe meg en drink. Dette er Jungle Juice. Fem forskjellige typer sprit. Den er kjempegod. Vil du smake?

På eget ansvar

Amerikanerne kjører mye bil. Så langt kjører de, at de kunne tatt 10 millioner turer til månen hvert år. Her er ikke bilen bare en del av infrastrukturen, men en del av kulturen, en naturlig og uunnværlig del av livet.

Enhver som har reist litt rundt i USA vet at i mesteparten av dette landet kan man ikke eksistere uten bil. Det finnes ikke fortau eller kollektivtransport, og avstandene er enorme.

Til gjengjeld kan man nesten gjøre alt uten å gå ut av bilen, fra å plukke opp reseptbelagt medisin på drive-thru-apoteket, til å gifte seg i førersetet i Las Vegas.

Kysha syntes det er rart at det ikke finnes drive-thru-barer i Norge. Vi forklarer at det ikke er lov å drikke alkohol mens du kjører.

— Det er det ikke her heller, sier Kysha. - Men det går greit med én drink. Ingen kan stoppe deg så lenge du kjører pent.

Inne i baren, med det treffende navnet Paradise, forklarer de at man kan servere drinker inn vinduet til bilførere så lenge det er i en lukket beholder. Bartender Frenchie Roy (34) forklarer:

— Derfor setter vi på et plastlokk og gir dem et sugerør pakket inn i papir. Hvis bilføreren velger å sette sugerøret ned i drinken, er det hans ansvar. Forstår du?

Frihet på hjul

Det er ikke rart at amerikanerne elsker bilen.

Bilen var det forrige århundres største suksesshistorie. Den er grunnsteinen i det amerikanske industriimperiet, i moderne amerikansk historie. Den har vært motoren i den amerikanske økonomien, og dens umåtelige popularitet skapte gode arbeidsplasser og en bred velstående middelklasse.

Og på dette digre, åpne kontinentet, med sin stadig økende og svært flyttevillige befolkning, var amerikanerne og bilen en perfekt match. Mens europeerne slet med sine bilfiendtlige, trange gater og middelalderbyer, kunne USA bygge opp et flunkende nytt samfunn rundt den fantastiske oppfinnelsen på fire hjul.

Mennesker og varer kunne transporteres hurtig og enkelt fra sted til sted, og arbeidere kunne ta jobb lenger borte fra boligen, noe som ga økonomien fleksibilitet og rom for utvikling.

Dessuten ga den noe som amerikanerne verdsetter høyere enn alt annet: Frihet. Det var, som amerikanerne liker å si, en «win-win situation».

SUV til besvær

På Mister Car Wash i Houston venter 41 år gamle Tonia Candelario på at SUVen hennes skal bli ren. En liten armada av mexicanske innvandrere vasker den røslige svarte doningen for hånd.

Tonia er, som folk flest, opptatt av bensinprisen.

— Vi kjører mye. Jeg jobber som sykepleier på sykehuset her i nærheten. Før pleide vi å bo like ved. Men for et par år siden flyttet vi lenger ut av byen. Nå tar de høye bensinprisene livet av oss økonomisk. Jeg har vurdert å finne meg en jobb nærmere hjemmet, sier Tonia.

— Har du vurdert å kjøpe en mindre bil?

Tonia titter bort på kjempe-SUV'en sin.

— Jeg vet at jeg burde. Men jeg føler meg trygg i den. Dessuten liker jeg egentlig den timen for meg selv i bilen til og fra jobb. Det er så stille og fredelig. Ingen bråkende unger. Jeg slapper virkelig av.

— Hva med kollektivtransport?

Tonia blir forbauset. Hun forteller at hun aldri har tatt bussen.

— Jeg vet ikke hvor den går. Eller om det går an å ta den hit i det hele tatt.

Kollaps

En varm augustdag i fjor kollapset en bro over Mississippi-elven på Interstate 35W i Minneapolis midt i ettermiddagsrushet. Tretten mennesker ble drept og 145 skadet.

Interstate highway-systemet som president Dwight Eisenhower fikk bygget etter krigen er en av USAs største triumfer. Det er verdenshistoriens største offentlige byggeprosjekt, og ble fremholdt som en viktig grunn til landets økonomiske suksess etter krigen. Men USA har ikke tatt godt nok vare på Eisenhowers 75.000 km lange motorveisystem.

Veisystemet og infrastrukturen i USA er ifølge American Society of Civil Engineers (ASCE) i ferd med å gå i oppløsning. Gjennom mange tiår har man neglisjert å oppgradere alt fra vannledninger til broer og veier. ASCE sier nå at en fjerdedel av alle landets broer ikke er i tilfredsstillende stand.

Amerikanerne betaler for veisystemet gjennom skatt på bensinen. Når bensinforbruket nå har gått kraftig ned, synker statens inntekter til reparasjon og vedlikehold tilsvarende.

Mange har fremholdt at de 700 milliardene som Wall Street ønsker seg, heller burde vært investert i oppgradering av infrastruktur og nye former for kollektivtransport, for eksempel bybaner.

I talen sin til Kongressen mandag sa demokratenes leder Nancy Pelosi:

— Folk over hele verden sier til meg at det største potensielle vekstområdet i verden er å gjenoppbygge Amerikas infrastruktur. Veier, broer, vannsystemer, elektriske anlegg, bredbånd. Det er egentlig her vi trenger tusener av milliarder.

Gårsdagens helt

Det nye århundret er ikke like vennlig innstilt til bilen. En blomstrende miljøbevegelse, kombinert med stigende oljepriser og synkende oljereserver har speilvendt virkeligheten for bilsamfunnet.

Det toppet seg i vår, da bensinprisen for første gang tippet over fire dollar for en gallon (3,78 liter).

Plutselig begynte amerikanerne å omtale avhengigheten av bilen som en klamp om foten. Det koster å dra til butikken, å besøke venner, å kjøre ungene til skolen eller fotballtrening.

Tretti prosent av inntekten til familier som tjener mellom 20.000 og 50.000 dollar i året går nå med til transport.

Dessuten har man kommet trekkende med andre ubehagelige konsekvenser av bilsamfunnet; som overvekt og fedme fordi folk ikke får beveget seg. Det snakkes om dårlig luft og forurensing, og om den tilkorkede trafikkens tidstyveri, som gjør at sjåfører i de amerikanske storbyene må tilbringe mange av dagens timer i bilkø.

Vinn-vinn-situasjonen virker ikke lenger så soleklar. Bilsamfunnet som skapte så mye velstand og vekst, må begynne å se kritisk på seg selv.

Marita Aarekol
MARITA AAREKOL