JØRGEN ULLERUP

Drapene på 41 uskyldige i Casablanca vil skremme bort mange turister og utenlandske investorer, og dermed frata Marokko livsviktige inntekter. Enda verre er det at ytterliggående islamister kanskje vil klare å bremse den reformprosessen som den unge kong Mohammed VI har iverksatt med en viss suksess.

Marokko, som er en av USAs tradisjonelle allierte i den arabiske verden, hadde mottatt flere advarsler om at landet befant seg i terroristenes sikte. I fjor sprengte marokkansk politi en terrorcelle bestående av tre saudiarabere og syv marokkanere som planla bombeaksjoner mot populære turistmål og mot NATO-krigsskip i Gibraltarstredet. Senere oppfordret terrorsjefen Osama bin Laden på et kassettbånd dessuten direkte sine tilhengere til å gjøre opprør mot den provestlige kongen.

Likevel kom terroraksjonene som en overraskelse. I motsetning til Kenya og flere arabiske land sto ikke Marokko på vestlige etterretningstjenesters liste over sannsynlige terrormål etter Irak-krigen. Marokkansk politi har i de siste månedene foretatt en rekke arrestasjoner i islamske miljøer, og for de fleste marokkanere var et terrorangrep på egen jord noe i nærheten av utenkelig.

Reformvillig konge

Marokko har alltid vært kjent som toleransens land, forankret i arabiske, muslimske og berbiske tradisjoner, men åpent overfor andre religioner, deriblant jødene som i motsetning til de fleste andre arabiske land stadig har sitt eget lille samfunn i Marokko.

— Vi er vitner til en endring i de fanatiske islamisters strategi. Nå går de direkte etter regimer som støtter USA. I første fase av den internasjonale terrorisme forsøkte man seg med geriljataktikk som i Afghanistan og Algerie, i neste fase gikk man over til spektakulære terrorangrep som 11. september 2001. Nå slår man til regionalt med relativt få midler mot politiske styrer som forsøker å åpne seg politisk mot omverdenen, sier Midtøsten-forsker ved den franske tenketanken CNRS, Gilles Kepel.

Det siste er tilfellet for den saudiarabiske kongefamilien, som presset av USA forsøker å gjennomføre forsiktige reformer. Men det er enda mer riktig for Marokko. Kongeriket har i de siste årene åpnet for reformer og forsøkt å demme inne fanatismen ved å tillate moderate islamister å delta i valg. Samtidig med at sikkerhetsapparatet forsøker å bevare kontrollen over den mer radikale islamske bevegelsen, som synes å vokse i takt med fattigdommen.

Vil innføre sharialover

Den mest kjente av Marokkos ytterliggående islamister er sheik Abdessalam Yacine, som lenge satt i fengsel og i dag stadig lever under politiovervåking. Men hans bevegelse, Al Adl wal Ihssane, tålereres av regimet. Yacine har avvist å delta i demokratiske valg, og de fleste av hans tilhengere stemmer i stedet på det moderate, islamske parti for rettferdighet og utvikling, PJD, som gikk voldsomt frem ved valget i september 2002.

PJD er motstander av vold og fordømte øyeblikkelig selvmordsattentatet i forrige uke. Det er neppe herfra faren for ytterligere attentater kommer. Men partiets suksess er enda et signal om at de islamske kreftene har vind i seilene i Marokko. Ved valget i fjor år unnlot de moderate islamister å stille kandidater i flere valgkretser for å forhindre en valgskred som kunne ha satt en stopper for demokratiseringsprosessen.

Det konservativt religiøse partiet går nå etter å vinne lokalvalgene i september i byer som Casablanca og Tanger. Det ultimate mål er å innføre islamske sharia-lovgivning i en mild form. Ifølge PJDs leder, Abdelillah Benkirane, går partiet inn for å forby alkohol, men ikke for å kappe hendene av tyver.

Styrkes partiet ytterligere, kan det bremse kongens ønsker om å modernisere og demokratisere Marokko, bl.a. i form av å bedre kvinnenes rettigheter. Da en ny familielov ble debattert i 1999, protesterte 200.000 islamister i gatene, mens tilhengerne kun var i stand til å mobilisere omkring 30.000.

Ny næring fra Irak-krigen

Den største faren for stabiliteten i Marokko kommer imidlertid fra fattigkvarterene, som det er mange av i det økonomisk plagede landet og særlig i storbyen Casablanca. Her har små grupper av mer eller mindre velorganiserte religiøse fanatikere skutt opp som paddehatter.

Tilhengerne er som oftest unge uten utdannelse, men indoktrinert av ytterliggående imamer i uoffisielle moskeer. Delvis finansiert av saudiarabiske penger og bistått av marokkanske veteraner fra Afghanistan. Mange vendte hjem herfra i begynnelsen av 1990-årene, mens andre fulgte etter Taliban-regimets fall.

Gruppen Den Rette Vei, Assirat al Mostaqim, som marokkansk politi har utpekt som den skyldige i fredagens attentater, var bare en av disse gruppene. Den ble først kjent i 2002, da den trolig drepte 14 av sine egne medlemmer, en av dem ved steining.

Krigen i Irak har ifølge eksperter uten tvil gitt ytterligere næring til fanatikerne. Under begge Golf-krigene var marokkanerne blant de mest aktive motstandere på tross av landets nære tilknytning til USA. Historien forteller at de marokkanske troppene i den internasjonale koalisjonen under den første Golf-krigen i all hast måtte forflyttes til Medina, da de i glede sendte skuddsalver opp i luften da den første irakiske scud-raketten rammet Israel.

OFRE BEGRAVET: Det er begravelse i Casablanca og familien til Abdelkader Fassy sørger. Han var blant de 41 som ble drept da ti selvmordsbombere skapte kaos og panikk i sentrum av Marokkos største by. <br/> FOTO: ANTON MERES, REUTERS