Se større grafikk her!

Kriteriene WEF har målt de enkelte land etter er innovasjon, forskning og utvikling, IT-bruk, liberalisering, kommunikasjonsindustri, finansielle tjenester, bedriftsmiljø, sosial inkludering og bærekraftig utvikling.

— Jeg tror vi finner synes teknologi er kult. Vi er fascinert av hvor fort utviklingen går, og er ikke redd for å prøve ny teknikk og nye løsninger, sier Dan Söderlund.

Han er masterstudent ved Handelshøyskolen i Åbo, og spesialiserer seg på informasjonssystemer.

— Jeg valgte spesialiseringen fordi jeg tror det innen næringslivet trengs mye kunnskap om informasjonssystemer og informasjonsteknologi.

Slår sammen IT-krefter

Åbo er Finlands nest største by. En universitets- og høyskoleby med over 30.000 studenter. I struktur altså lik Bergen - og dessuten vennskapsby. Selv liker de også å kalle Åbo for hovedstad i det Egentlige Finland, som de betegner denne sørvestre regionen.

Her ligger også Aker Yards, det gamle storverftet som nå bygger verdens største cruiseskip. Forskning og utvikling preger byen, med universiteter og høyskoler lokalisert i det sentrale Åbo. Ved siden av ligger Turku Science Park, en slags parallell til Høyteknologisenteret i Bergen.

Dynamikken er stor. «Vi diskuterer ikke så mye. Vi bare gjør det», sier de selv om hvordan de møter gode ideer. Siste eksempel er TUCS, Turku Center for Computer Science, som åpner i et nytt flott bygg like ved universitetsområdet nå i juli.

Turku Center for Computer Science er resultatet av at Turku Universitet (byens finske navn er Turku), Åbo Akademi, handelshøyskolen og den polytekniske høyskolen i byen slår sammen sine pjalter innen IT. Ved å slå sammen forsknings- og undervisningsressursene innen informasjonsteknologi, matematikk og informasjonssystemer er målet å bli nasjonalt ledende.

Sterk på forskning

Finnene har de siste årene satset mye på forskning og utvikling, men må i nordisk sammenheng likevel se seg slått av söta bror. Det er likevel langt ned til Norge som inntar jumboplassen. I forhold til BNP rangeres landenes innsats slik:

  • Sverige 4,0 prosent av BNP
  • Finland 3,5 prosent av BNP
  • Island 3,0 prosent av BNP
  • Danmark 2,6 prosent av BNP
  • Norge 1,9 prosent av BNP.

Finland har også relativt sett mange sysselsatt innen IT. Av alle ansatte innen privat sektor i Finland, jobber 9,4 prosent med IT. I Sverige er tilsvarende tall vel ti prosent, mens det i Danmark er 7,6 og i Island 5,6 prosent. Også her havner Norge på bunn med 4,8 prosent.

Unge opptatt av data

De finske ungdommene er sterkt opptatt av teknikk, IT og data. Dan Söderlund har nesten alltid sin bærbare pc nær tilgjengelig. I kantinen, på kafé, bibliotekene eller hjemme. Han kan alltid koble seg opp og jobbe.

— Jeg var egentlig sent ute. Først som 16-åring kjøpte jeg min første pc for egne penger. Men da hadde jeg for lengst drevet med spill hjemme hos kompiser på deres pc.

— Surfet du mye på nettet?

— Ikke da jeg bodde hjemme i Ekenäs. Vi hadde modem til internett, men det var langsomt, brøt ofte og kostet dessuten penger. Nå som det ikke koster meg noe, går det jo an å sitte i timevis og bare surfe.

Ved siden av studiene jobber Dan også på Åbo Akademi.

— Sammen med noen arbeidskamerater spiller jeg et dataspill et par timer hver tirsdag kveld. Det heter Call Of Duty. Jeg gjør det mest for å være litt sosial.

Skolen får mye av æren

Det OECD-styrte Pisa-programmet, som vurderer elevprestasjoner i medlemslandene, har rangert de finske skolene blant de beste i verden.

I forhold til den norske debatten, er det interessant at finske elever allerede fra første klasse får et gratis varmt måltid på skolen. Dessuten har læreryrket høy prestisje og det er godt betalt. Fra syvende klasse av er det et krav at lærerne har minst mastergrad i de fagene de skal undervise i.

— Jeg tror Finland hevder seg langt fremme innen teknologi fordi vi har et godt skolesystem, også på universitetsnivå, sier Söderlund.

Nokia-effekten

— Dessuten har vi jo Nokia. men også andre bedrifter som gjør det godt innen IT-sektoren, Det gir oss selvbevissthet. Selv om konkurransen blir hardere, er holdningen hos de unge at Finland fortsatt skal være blant de beste, at vi har de rette forutsetningene. Jeg er enig.

— Når vi reiser utenlands møter vi mange som sier at alt fungerer så bra i Finland. Når vi sammenlikner med forholdene i andre land, synes vi også at det stemmer.

— Jeg hadde sommerjobb i Oslo et år, og ble forbauset over hvor lang tid det tok å få noe så enkelt som en bankkonto og skattekort. I fjor var jeg Erasmus-student i Spania. Mye var bra der, men banksystemet var tungvint. For eksempel gikk det ikke an å betale regninger på internett.

— Hvilken bedrift vil du helst jobbe i?

— Jeg vil gjerne jobbe for Nokia, men har ingen kontakter der ennå. Fra myndighetenes side oppfordres vi til å starte egen bedrift, fordi det er slik nye jobber kan skapes. Men jeg vil foretrekke et stort foretak, ikke bare i Finland. Kan godt tenke meg å jobbe i Norge, sier Dan Söderlund..

RUNE SÆVIG