Denne helgen er det mange nordmenn som pakker kofferten og lar humlen surre i fire uker i ett strekk. En amerikaner vil kanskje skeie ut med en uke sammenhengende ferie.

Hvor lenge du har rett på ferie varierer mye fra land til land i Europa — faktisk så mye som 16 dager i året. Det viser en analyse over ferierettigheter i de 27 EU-landene, laget av den britiske avdelingen til konsulentselskapet Mercer Human Resource Consulting (se tabell).

En annen undersøkelse fra CEPR - Centre for Economic and Policy Research i USA, viser at amerikanske arbeidstakere har få eller ingen ferierettigheter, og at mange av dem attpåtil ikke tar ut den lille ferien de tross alt har. En av fire amerikanske arbeidstakere har dessuten ikke rett på betalt ferie. USA er den eneste avanserte økonomien i verden som ikke garanterer alle arbeidere betalt ferie.

Stadig mer fri

De siste tiårene er arbeidstid og antall arbeidsdager gradvis redusert i de fleste vestlige land. Men ikke i USA.

Mens for eksempel franske arbeidstakere jobbet 24 prosent mindre i 2002 enn i 1970, har tallene gått motsatt vei i USA: amerikanerne arbeider 20 prosent mer. Oversikten fra CEPR viser at amerikanerne i gjennomsnitt kun har ti dagers betalt ferie, mens franskmenn og finner har 30 pluss en rekke offentlige fridager.

Europeiske fagforeninger tar mye av æren for at vi europeere kan flotte oss med fire ferieuker eller mer. I USA har fagforeningenes posisjon stadig blitt svekket. Og dette forklarer mye av forskjellen, mener forskerne i CEPR som har forfattet rapporten «No-vacation Nation». Kun 12,5 prosent av arbeiderne i USA er fagorganisert mot 60 prosent i Norge og hele 90 i Sverige og Danmark.

Ferieforskjellen mellom Europa og USA forklares også med mindre lojalitet mellom arbeidsgiver og ansatt. Arbeidsmarkedet i USA mye tøffere enn i de fleste europeiske land. Mange amerikanere har flere jobber for å overleve og de skifter ofte jobb.

Mange tilbyr ekstra ferie

Ferieanalysen fra Mercer viser at britiske arbeidstakere er de europeerne som med loven i hånd kan kreve minst. De har krav på minst 28 dager fri i året, når man slår sammen lovbestemt ferie og offentlige fridager, for eksempel i forbindelse med jul og påske.

Finske arbeidstakere troner øverst på pallen, med rett til 44 dager fri i året.

Denne oversikten viser hvor mye fri arbeidsgivere er nødt til å gi sine ansatte. Den sier altså ikke hva som er den faktiske ferien folk tar ut. Den er normalt lenger.

— Mange arbeidsgivere tilbyr ekstra feriedager for å rekruttere og å beholde arbeidstakere. Sjenerøse ferieordninger er i økende grad blitt et attraktivt ekstragode, sier Mark Sullivan, som er partner i Mercer, og hovedansvarlig for ferieanalysen.

Som det fremgår av tabellen, ligger Norge omtrent midt på treet i Europa, med minimum 35 dager fri, inklusive de bevegelige offentlige fridagene. I praksis har likevel alle som arbeider i en bedrift eller etat som er omfattet av landsomfattende tariffavtaler i flere år hatt rett på fem ferieuker. I ferielovens forstand tilsvarer det 30 dager.

Sammen med ti offentlige fridager, betyr det at de fleste norske arbeidstakere har rett på minimum 40 fridager i året. Dermed rykker de rett opp i tetsjiktet i Europa, sammen med Frankrike og Litauen, rett bak Finland.

Vanskelig å harmonisere

Innen EU har det vært gjort forsøk på å harmonisere feriereglene, uten at det så langt har lykkes å minske forskjellene.

— Bedrifter som opererer i flere EU-land må derfor forholde seg til svært forskjellige lover når de skal fastsette de ansattes ferietid, sier Sullivan.

— I tillegg er de offentlige fridagene ofte knyttet til lokale tradisjoner eller religiøs tro, som gjør det vanskelig å forandre praksis. Med økt arbeidsinnvandring, og dermed større kulturforskjeller blant de ansatte, er det også et press i retning av økt fleksibilitet rundt de offentlige fridagene, sier han.

Jan M. Lillebø