KENT OLSEN

Klaus Woweret, Berlins sosialdemokratiske ordfører, har gjort seg upopulær i brede kretser av Tyskland med vedtaket. Han har til og med fått kjeft av sin kansler, partifellen Gerhard Schröder.

Kritikerne regner med at religion blir valgt bort når etikk innføres som obligatorisk fag fra 7. klasse. Skolespørsmål skal i Tyskland avgjøres av hver enkelt delstat.

Hovedstadens kirkeledere har rykket inn store annonser i de lokale avisene for å advare mot det de betrakter som bannlysing av religionsundervisningen. Berlins evangeliske biskop Wolfgang Huber, som står i spissen for 26 millioner protestanter i Tyskland, snakker om en hittil ukjent konflikt mellom stat og kirke. Ifølge Berlins katolske biskop Georg Sterzinsky vekker beslutningen minner om nazitiden og DDR, da staten bestemte hva som var rett og galt.

Sterzinsky får støtte av Forbundsdagens formann Wolfgang Thierse, sosialdemokrat i Berlin, praktiserende katolikk og tidligere DDR-borger. CDU peker på at SPDs vedtak kan være grunnlovsstridig, og partiformann Angela Merkel karakteriserer vedtaket som skammelig.

— Akkurat nå, i forbindelse med pavens død, er lengselen etter tro og religion blitt åpenlys, og etikkundervisning kan ikke erstatte religionsundervisning, sier hun.

SPD og Berlins bystyre peker på at vedtaket er en konsekvens av Berlins 130 forskjellige religioner og verdenssyn. Blant Berlins knapt 3,5 millioner innbyggere er 447.000 utlendinger. Kun halvparten av befolkningen tilhører den kristne tro. Regjeringspartiene håper at det nye pliktfaget kan bidra til bedre integrasjon i hovedstaden ved å spre en felles verdibasis.