Landsbyen Villons-les-Buissons ble befridd 7. juni 1944, dagen etter at de allierte innledet landgangen på strendene i Normandie. Landsbyen ble befridd av canadiske styrker, men norske Spitfire-fly fra britiske RAF hadde ansvaret for feltflyplassen B-16 som så ble lagt ved landsbyen.

Den første som landet på flystripen, var Johannes Helland fra Nordnes. Familien hans er med i Normandie torsdag sammen med tre av de norske flygerne som deltok på D-dagen i 1944. Der er også kong Harald, som skal åpne flere «norske» gater i den lille landsbyen med 700 innbyggere — i tillegg til en Place Helland. – Det er en heder, sa statsminister Erna Solberg (H) til NTB før ukas minnemarkeringer i Frankrike tok til.

Tre gater og Place Helland

Etter at kong Harald og ordfører Gerald Aniel har klippet snorene klokken 17, har den lille, franske landsbyen tre gater ved navn rue Norvège, rue d'Oslo og rue Narvik.

Johannes Helland ble utdannet i kull 5 i Little Norway. Omtrent halvparten omkom. Totalt mistet omkring 68 prosent av de norske jagerflygerne livet.

— Vi tenkte aldri på det, det var helt naturlig. Vi måtte få landet fritt igjen, sa Johannes Helland i et intervju med BT i 2005. Som ung hjemme i Bergen var Helland aktiv i friidrett, fotball, orientering og i Redningskorpset, tilsvarende dagens Røde Kors Hjelpekorps. 9. april 1940 var han elev i siste klasse på Handelsgym og sjef i Nordnæs Bataillon.

Flyskole i Canada

Etter å ha avsluttet skolen, ville Helland over til England. Han tok seg jobb på en fiskeskøyte og håpet at han skulle bli plukket opp av allierte i Nordsjøen. Slik gikk det ikke, og derfor hoppet han av da de leverte sild på Nordnes. Da han fikk kontakt med en eksportorganisasjon ble han sendt til Bømlo og kom seg derfra til London.

I London traff Helland flere andre som også ville i Flyvåpenet. De ble sendt med en troppetransport over Atlanteren.

— Vi ble godt mottatt i Canada, og etter en tid ble vi sendt til Vesle Skaugum på rekruttskole, sa Helland i 2005. Johannes Helland kom i det femte kullet på flyskolen i Little Norway, sammen med blant andre Otto Grieg Tidemand. I hvert kull var det 30 elever.

I slutten av 1942 var han ferdig utdannet, og reiste til England i januar 1943. Etter en treningstid kom han til 332-skvadronen på North Wield rett nord for London i mai samme året. På det tidspunktet hadde de to norske skvadronen allerede vært der et år. Oppgaven var å beskytte London mot angrep.

— Vi lå på readiness, men det var ikke så mange tyske raid, fortalte Helland.

Hadde fri D-dagen

D-dagen hadde han egentlig fri. Sammen med en annen flyger reiste han til London 5. juni, men la fort merke til at det var så få militære i byen. De skjønte at noe var på gang, og reiste tilbake til leiren og meldte seg til tjeneste.

Helland ble satt opp på første flygning om morgenen D-dagen.

I sin Spitfire tok han av med kurs for Normandie. Oppgaven var å holde fiendtlige fly på avstand.

— Fra vår posisjon så vi en jevn strøm at tropper som kom seg opp på stranden. Senere har jeg skjønt hvor bratt og vanskelig det faktisk var. Jeg håper guttene på bakken følte en viss sikkerhet fordi vi fløy over der, sa Helland til Forsvarets Forum i 2004. 4. juli 1944 ble flyet hans truffet av tysk ild, og han måtte hoppe ut sør for Paris.Resten av krigen satt han i tysk fangenskap.

Flygeren døde i 2009. Med både statsminister, forsvarsminister, stortingspresident og forsvarssjef på plass sammen med syv norske krigshelter og kongens garde er seremoniene i Villons-les-Buissons første post på det norske programmet i Normandie 70 år etter D-dagen.