STEINAR BRANDSLET

— Jeg visste at det ville bli bråk, så jeg kom ned for å hente familien, sier bergenseren Jihad Suleiman.

Han har bodd i Bergen i snart 16 år, men har vært hjemme i Libanon en stund for å få ut sine kjære. Konen Ghazwa Zougheib og den ett år og tre måneder gamle Lena Suleiman skulle bare besøke familie i forstedene i Beirut. Så brøt kampene løs. Ghazwa Zougheib er lege og har nylig fullført språkprøve i Norge.

Telefonsvarer

De tre skulle egentlig dra tidligere, men ekteparet fikk sist gang så kort tid på seg at de ikke kunne rekke å få med seg datteren. Jihad Suleiman er kritisk til at han ble mottatt av en telefonsvarer da han ringte UD for å få familien ut. Men nå er han endelig her og det er plass i bussen.

Jamal Farraj skal også til Bergen. Han har bodd i byen siden 1980.

— Jeg skulle besøke mor. Hun bor i Dahij, sier han.

Dahij er den bydelen som er blitt hardest rammet av bombingen i Beirut.

Moren er i sikkerhet et annet sted i Beirut nå. Selv skal han hjem.

900 nordmenn fraktet ut

Turen vil gå nordover med buss langs kysten opp til Tripoli. Der skal seks mennesker til plukkes opp. Derfra skal de krysse grensen til Syria ved El Aarida, en sammensatt gjeng som varierer i alder fra Rima Shehabs 11 måneder gamle datter Sidsel til 81 år gamle Mariam Redu Zebawi som har fire barn i Oslo.

Midt i alt sitter oberstløytnant Tor Sakariassen og koordinerer det hele. 900 nordmenn er snart fraktet ut av Libanon siden kampene startet, og et enormt arbeid ligger bak. Ambassaderåd Martin Yttervik er kommet fra Jordan for å hjelpe til. Rune Villanger fra politiet og Anders Gulbrandsen fra ambassaden i Beirut skal ledsage bussen i egen bil til grensen. Oberstløytnant Frank Aronsen er i den franske ambassaden og arrangerer utreise for en familie til med båt til Kypros fredag.

Utsetter reisen

Dag Ottosen fra Kristiansand skulle studere arabisk i Byblos, men etter bare en måned er han nødt til å reise hjem. Han har optimistisk meldt seg på til høstsemesteret.

Amer Nakouzi kommer halsende. Han er gift med norske Badira Safadi fra Oslo. De har en tre år sønn sammen, Zouher Nakouzi.

Men konen og sønnen er ikke kommet ennå, og klokken nærmer seg 14.00 og avreise. På telefon får han høre at de er på vei i bil.

UDs folk vil helst kjøre så tidlig at de krysser grensen før mørkets frembrudd. Men de bestemmer seg for å vente på de to som ennå ikke er rukket frem. De utsetter reisen i en time.

Vel frem til grensen

Klokken tre er de to ennå ikke ankommet hotellet. De sitter fast i den tette trafikken i Beiruts gater.

— Tror du de setter opp en buss til i morgen? spør Amer Nakouzi.

Vi vet ikke. Sjåførene er ennå opptatt med å feste et norsk flagg til fronten på bussen, sånn for sikkerhets skyld.

Klokken 15.25 kommer de to siste endelig. Det er ikke tid til en klem. Amer Nakouzi griper konens koffert og løper til bussen.

Så kjører de av gårde, ut i Beiruts gater. Senere på kvelden får vi høre at de er kommet vel frem til grensen. Det er ennå lyst.

Og UDs folk har bestemt seg for å sette opp enda en buss. Den går i dag klokken 14.00 fra Beirut.

Fredrik Refvem