Bergenseren Finn Otto Hansen lever vanligvis et temmelig anonymt liv som banksjef i DnB NOR, der han leder avdelingen for «Strategier for avregning, oppgjør og SWIFT».

Nå står 58-åringen fra Eidsvåg midt oppe i en sak som fylte store deler av førstesiden til storavisen New York Times i går.

For i tillegg til banksjef-jobben i Norge, har Hansen et viktig og tungt internasjonalt verv. Han er styremedlem i SWIFT (Society for Worldwide Interbank Financial Telecommunication). Med hovedkvarter i Brussel er SWIFT selve nervesenteret for den globale bankindustrien.

Praktisk talt alle internasjonale pengeoverføringer går gjennom SWIFT; hver eneste dag sluses anslagsvis 39 billioner norske kroner via deres systemer — tilsvarende 27 norske oljefond.

Omgikk strenge regler

Ett av amerikanernes hovedmål i jakten på terrorister etter 11. september 2001 har vært å spore opp pengekildene. I går kunne The New York Times avsløre at etterretningsorganisasjonen CIA i en topphemmelig operasjon har hatt bred tilgang til data fra SWIFTs enorme database.

Hensikten har vært å nøste opp i pengeoverføringer fra terrormistenkte personer eller organisasjoner. Titusenvis av transaksjoner er blitt gransket, ifølge USAs finansdepartement - både mellom enkeltpersoner, selskaper, stiftelser og organisasjoner.

Arrestasjonen av mannen USA mener sto bak terrorbomben på Bali i 2002 er blant programmets største suksesser, ifølge anonyme tjenestemenn sitert i The New York Times.

Det er strenge regler for hva banker kan utlevere av opplysninger til myndighetene, både i USA og Europa. Vanligvis trengs en rettslig kjennelse fra en domstol for å få innsyn i banktransaksjoner. Kravet om innsyn må være nøye grunngitt, og dreie seg om konkrete transaksjoner. Men fordi SWIFT ikke er en bank, men bare steller med overføringer, mente amerikanerne at denne regelen kunne omgås.

Etter påtrykk fra CIA og USAs finansdepartement, og etter å ha fått oversendt en generell stevning fra amerikanske myndigheter, gikk SWIFT-ledelsen i 2001 med å på å gi den amerikanske etterretningen innsyn.

Styret stiller seg bak

Blant de få som ble orientert, var SWIFTs høyeste organ - der Finn Otto Hansen sitter som en av 25 styrerepresentanter.

— Denne saken kan jeg ikke uttale meg om. Du må ringe SWIFTs hovedkontor i Brussel, var Hansens knappe svar da Bergens Tidende ringte ham i Bergen i går kveld.

I en pressemelding om saken på hjemmesiden sier SWIFT-ledelsen at de mottok en stevning fra amerikanske myndigheter, og at de forhandlet med USA om omfanget og om hvordan dataene skulle brukes. De forsikrer om at alt har skjedd i tråd med deres regelverk, og at det er snakk om «begrensede datamengder». Det går også frem at både styret og ledelsen stiller seg bak det som er blitt gjort.

Press fra Alan Greenspan

Ifølge The New York Times skal SWIFT-ledelsen på et tidspunkt ha ønsket å avbryte samarbeidet med CIA, fordi de var sterkt i tvil om det var innenfor lovens rammer. SWIFT-ledelsen og flere styremedlemmer skal da ha blitt innkalt til Washington, der blant andre USAs daværende sentralbanksjef Alan Greenspan og FBI-sjef Robert S. Mueller III øvde sterkt press for at operasjonen skulle fortsette.

— Programmet har gitt oss en unik innsikt i operasjonene til terroristnettverkene, sier statssekretær Stuart Levey i USAs finansdepartement til avisen. Han sier overvåkingen har vært fullt ut lovlig.

Andre kilder, som har kjent til arbeidet, sier at CIA har utnyttet en gråsone i regelverket, og at «potensialet for misbruk er enormt».

Bråk om telefonavlytting

I fjor ble det kjent at amerikanerne også drev storstilt avlytting av internasjonale telefonsamtaler gjennom et annet, hemmelig antiterrorprogram. President George W. Bush ble kraftig kritisert for å ha tatt seg til rette og gått langt ut over sine fullmakter. Også den avsløringen var det The New York Times som sto for. Avisen ble både den gang og nå utsatt for sterkt press fra Det hvite hus for å la være å trykke artiklene.

— Presidenten er bekymret over at The New York Times ennå en gang velger å eksponere et hemmelig program som skal beskytte våre borgere, sa presidentens pressetalskvinne Dana Perino til avisen i går.

I Brussel var det ingen som ville kommentere avsløringen, ut over at operasjonen har vært helt ukjent for EU-kommisjonen.

— Vi aner ikke hva dette handler om. Vi må undersøke saken i helgen, sa en av kommisjonens talsmenn, Friso Roscam Abbing, til BT i går.

FAKSMILIE: The New York Times i går.