— Ødeleggelsene er fortsatt enorme. Jeg har sett fiskebåter som er knust til pinneved og hvordan tyfonen har snudd tilværelsen på hodet for bønder som driver med risdyrking og kokosfarmer. Men etter at TV-kameraene har forsvunnet fra katastrofeområdene stanser ofte pengestrømmen. På Filippinene har FN har hittil bare fått inn 40 prosent av pengene de bad om til nødhjelp og tidlig gjenoppbygging etter tyfonen, sier Brende (H) til BT.

Millioner rammet

Utenriksministeren er på et tre dager langt besøk til Filippinene. Onsdag besøkte han noen av de hardest rammede områdene, blant annet Tacloban. Regjeringen økte onsdag Norges bidrag med 50 millioner kroner. Dermed har Norge gitt totalt 255 millioner kroner i nødhjelp og støtte til gjenoppbygging etter supertyfonen Haiyan som rammet Filippinene i november. Det siste bidraget gjør Norge til den tredje største giveren etter FNs appell for nødhjelps- og gjenoppbyggingsarbeidet.

— 14 millioner mennesker er på ulike måter berørt av katastrofen. Fire millioner filippinere er internt fordrevne etter tyfonen og en millioner mennesker har mistet hjemmene sine. Pengene som kom i den akutte nødhjelpsperioden bidro til å få dekket de grunnleggende behovene for rent vann, mat og tak over hodet. Nå er vi på vei inn i gjenoppbyggingsfasen, men dessverre har FN store utfordringer med å få inn de ressursene som trengs for å bygge opp et samfunn som er mer robust og er bedre i stand til å takle fremtidige tyfoner. For vi vet at de vil ramme Filippinene igjen, sier utenriksminister Brende.

Utfordrer andre land

Han er skuffet over den manglende pengestøtten fra verdenssamfunnet etter den siste FN-appellen før jul.

— Det internasjonale samfunnet stilte opp da TV-kameraene ennå var her, og i den fasen bidro også mange nordmenn med penger fra egen lommebok. Nå vil jeg oppfordre andre land, internasjonale organisasjoner, sivilsamfunnet og sentralmyndighetene i Filippinene om å stille opp med midler til gjenoppbyggingen av de berørte områdene, sier Brende. Torsdag møter han representanter for myndighetene i landet, deriblant president Benigno Aquino.

Lang prosess

- Hva er ditt inntrykk av hjelpearbeidet etter tyfonens herjinger?

— Det virker som om koordineringen har vært rimelig god. Men det vil ta tid før hverdagen er tilbake for mange filippinere, ikke minst gjelder det de mange fiskerne som har fått ødelagt båtene sine. En annen gruppe som er hardt rammet, er kokosfarmerne. Det tar ti år før de kan høste fra nyplantede palmer. Samtidig har jeg besøkt rismarker og sett hvordan tusenvis av risdyrkere med norsk hjelp allerede har fått satt ut ny planteris til den kommende sesongen, sier Brende.

Ifølge Brende vil Filippinene stadig mer utsatt for ekstremvær og naturkatastrofer. - Man kan spare samfunn for mye lidelse og ressurser ved å forebygge og hindre skade, i stedet for å reparere ødeleggelser. Land som Filippinene må få på plass risikoreduserende tiltak, som nye elektrisitetsnett som kan tåle en tyfon og evakueringssentre for mennesker som kan bli rammet ved fremtidige ekstremværhendelser, sier utenriksministeren.