Direktør Jørgen Vatne i Norges Rederiforbund mener at det er i orden å stille krav om at etterlatte må fraskrive seg alle rettigheter, fordi filippinske arbeidskontrakter åpner for dette.

— Nasjonale lover har forrang foran FN-resolusjoner, sier Vatne som retter usedvanlig sterk kritikk mot de etterlattes amerikanske advokat i striden om erstatning etter forliset med sementskipet «Manila Spirit».

Spørsmål fra Akselsen

Næringsminister Ansgar Gabrielsen svarte i Stortinget i går på et spørsmål i spørretimen fra Olav Akselsen (Ap) på grunnlag av Bergens Tidendes og TV2s avdekking av forsikringsselskapet Gards praksis i slike saker. Over tre år etter ulykken har fortsatt 4 av 23 familier ikke fått noen form for erstatning fra Gard, rederiet eller skipseierne.

Akselsen spurte hva statsråden ville gjøre for å sikre at norske selskaper betaler ut en betingelsesløs erstatning etter dødsfall og ulykker på skip, slik som den vedtatte resolusjonen til FN-organet IMO foreskriver.

Ber norske redere betale

Gabrielsen svarte at «det er viktig at etterlatte og skadelidte får raske og rimelige erstatningsoppgjør som de har krav på. IMOs resolusjon om rederes kontraktsfestede erstatningsansvar for personskade og dødsfall bygger nettopp på dette. Det er i alles interesse at erstatningsoppgjør etter skipsulykker blir avsluttet uten for store forsinkelser, slik at alle parter kan komme videre.»

— Noreg støtter denne resolusjonen. Generelt legger regjeringen stor vekt på utviklingen av et globalt regelverk for skipsfarten gjennom arbeidet i IMO, og det er viktig at IMO-regelverket overholdes, sa Gabrielsen.

Han understreket at han anbefaler alle selskap som er involvert i den maritime industrien om å følge internasjonale regler og retningslinjer.

Uheldig praksis

— Men det har utviklet seg en uheldig praksis i enkelte internasjonale rederier ved at man har inngått avtaler mellom redere og arbeidstakerorganisasjoner og som faktisk innebærer mulighet for klausuler om ansvarsfraskrivelse. Fra norsk side anbefaler vi på det sterkeste at man ikke opererer på det viset.

Gabrielsen sa også at det i «Manila Spirit»-saken ikke er noen norske selskaper involvert.

— Det er et rederi som gjennom et norsk selskap har forsikret seg mot oppgjør i forbindelse med dødsfall ved ulykke, men kontrakten gjelder mellom fagorganisasjonen for de ansatte og rederiet. Så langt jeg har forstått, er det ikke slik at forsikringsselskapet, mot reders vilje, holder tilbake oppgjøret, men det er en konflikt mellom rederi og de ansattes organisasjoner, for hvor stort dette skal være og på hvilket tidspunkt det skal utbetales. Det betyr at et norsk selskap er tredjepart oppi dette, sier han.

Rederen har ansvaret

Til Bergens Tidende sier Gabrielsen at Gard forsikrer rederen og at Gard derfor ivaretar rederens interesser. Han ønsker ikke å kommentere spørsmål om hvor rederiet egentlig holder til.

Bergens Tidende har tidligere skrevet at nordmennene Alf Andersen og John Hatleskog eier henholdsvis 10 og 30 prosent av rederiet Belden Shipping som er registrert i Singapore. Alf Andersen er selskapets administrerende direktør og har kontoradresse i Oslo - sammen med Hatleskog. Øverste leder i et amerikansk eierselskap, som også sitter på 30 prosent, er den norske honorære konsulen i delstaten Louisiana i USA.

Jørgen Vatne i Norges Rederiforbund understreker at de anbefaler norske redere å følge internasjonal standard og dermed retningslinjer og resolusjoner vedtatt av IMO. Men med unntak for saker som angår erstatning til filippinske sjøfolk og deres etterlatte, fordi filippinsk lov åpner for det.

Uberettigete krav

Vatne sier dette er innført i filippinske arbeidsrettsavtaler for å unngå åpenbart grunnløse søksmål fra advokater som Richard J. Dodson. Dodson representerer familiene til de sjøfolkene som omkom i «Manila Spirit»-sakene.

Vatne sier Dodson internasjonalt er kjent for å «reise grunnløse søksmål mot redere for å presse penger av de. Får han gjennomslag for sine uberettigete krav, beholder han halvparten av pengene selv, fordi han arbeider etter prinsippet ingen løsning - ingen kostnader (no cure-no pay)».

— Dodson spekulerer i slike saker for egen vinnings skyld, sier Vatne.

Richard J. Dodson avviser påstandene fra Vatne.

Usant fra rederne

— Hvis rederne slutter med å behandle sjøfolk og etterlatte på en respektløs måte og betaler ut den kontraktfestete erstatningen, så vil jeg ikke bli engasjert i slike saker. Da er jeg ute av dansen. Sannheten er at dette er grådige kapitalister. Hans påstander er total usanne, sier Dodson.

Han understreker at hans typiske klienter er fattige enker fra Øst-Europa eller Asia. Disse er ute av stand til å betale timelønn og får noen ganger ikke utbetalt noen form for erstatning etter dødsfall.

— I enkelte saker betaler jeg av egen lomme hundretusenvis av dollar, til eksperter, advokater i enkenes hjemland, til rapporter, uten å være sikker på å få noe igjen. Mitt advokatkontor tar aldri 50 prosent av erstatningssummen som honorar. Det varierer mellom 15 og 40 prosent. I en helt normal sak vil vi få mellom 22 og 26 prosent av erstatningen som honorar, sier Dodson.