JØRGEN ULLERUPParis

I helgen gjennomførte Belgia sin første kollektive utvisning av uønskede innvandrere. 33 asylsøkere fra Kasakhstan ble sendt med fly hjem igjen. Den omstridte aksjonen er bare siste kapittel i en belgisk kampanje mot uønskede innvandrere.

Ifølge belgisk presse gjorde faktisk den belgiske regjeringen mye for å gjøre så stort show som mulig ut av aksjonen, for å sende et klart signal til andre asylkandidater i Kasakhstan om at illegale innvandrere ikke lenger vil bli tolerert.

Høyrefremgang En innstramning av kursen mot uønskede innvandrere er ikke noe uvanlig i Europa. Men at det skjer i Belgia, er ironisk. Med utenriksminister Louis Michel i spissen ledet Belgia sammen Frankrike i fjor EU-landenes innføring av sanksjoner mot Østerrike etter regjeringsdannelsen mellom de konservative og Jörg Haiders høyrepopulistiske frihetsparti. Årsaken var ikke minst Haiders fremmedfiendtlige uttalelser.

Men på hjemmefronten har Belgia siden fått problemer med den ekstreme høyrefløyen. Velgerne søker mot høyre, og partiet Vlaams Blok fikk ved forrige lokalvalg ca. en tredel av stemmene i den store flamsk-språklige byen Antwerpen. Derfor har regjeringen de siste månedene snudd 180 grader i innvandringsspørsmålet.

Dobling av antall Flere sigøynere er blitt sendt tilbake til Slovakia til tross for en usikker skjebne, og i flere omganger har Belgia gjeninnført kontroll ved grensene for å holde uønskede utlendinger borte. Siste gang var i slutten av desember i forbindelse med en radikal omlegging av Belgias behandling av asylsøkere. I stedet for å gi asylsøkerne penger mens sakene deres er til behandling, blir de nå tilbudt kost og losji i spesielle asylleire, slik det også foregår i mange andre land. Grensekontrollen ble derfor midlertidig gjeninnført for å forhindre at store grupper asylsøkere kom inn i landet på gamle premisser.

Likevel sto 1500 i kø de siste dagene før ordningen utløp.

Årsaken til innstramningen er at antall asylsøkere i Belgia er fordoblet i løpet av de to siste årene. I 1999 noterte Belgia den største økning i Vest-Europa med et pluss på 60 prosent, fra 22.126 i 1998 til 35.476. I år 2000 steg tallet til ytterligere 43.000. Det er flere enn i nabolandet Frankrike, der befolkningen ellers er seks ganger større enn Belgias ca. ti millioner.

«Kjempefiasko» 17. oktober erkjente den belgiske statsminister, Guy Verhofstadt, at asylpolitikken med sin sene saksbehandling, representerer en av de største fiaskoene i løpet av hans første år ved makten. Etter triumfen ved lokalvalget mindre enn to uker tidligere for det sterkt fremmedfiendtlige høyreekstreme partiet Vlaams Blok, var det vanskelig å gjøre noe annet.

I løpet av fjoråret søkte ca. 250 000 personer, spesielt fra Afrika, Asia og Øst-Europa og det tidligere Sovjetunionen asyl i de 15 EU-landene. I de fleste tilfellene antar man at det er snakk om økonomiske og ikke politiske flyktninger.