THOMAS HEINE

«Gaten for Motstand og Befrielse», står det på et kjempestort maleri på en husmur i Haret Hreyk, en av Beiruts sørlige forsteder. Motivet er bl.a. to eldre beduiner som omfavner hverandre med glede og takknemlighet lysende ut av øynene.

De fleste andre steder i Libanons hovedstad er begrepene «motstand» og «befrielse» i disse dager myntet på Syria, Libanons dominerende naboland siden borgerkrigens avslutning i 1990. I sentrum demonstreres det permanent, til tider med hundrevis, andre ganger med tusenvis, av deltagere, med krav om Syrisk tilbaketrekning. Og hverken i de vestlige, sunnimuslimskdominerte områdene, eller i de østlige, kristne områdene kan man gå mange skritt uten å støte på plakater av den drepte eks-statsministeren Rafiq Hariri, som etter sin død er blitt selve symbolet på de økende anti-syriske strømningene.

På gjerdet

Men i shiamuslimske områder som Haret Hreyk er gatebildet markant annerledes. Her, hvor den mektige Hizbollah-militsen har sitt politiske hovedkvarter, er det langt, svært langt, mellom Hariri-plakatene på butikkvinduer og husmurer. Her dominerer plakater av Hassan Nasrallah, Hizbollahs generalsekretær. Av ayatollah Muhammad Hussein Fadlallah, åndelig leder for Libanons shiamuslimer. Og av den avdøde ayatollah Ruhollah Khomeini, hjernen bak den islamske revolusjonen i Iran.

Beduinmaleriet på muren handler ikke om Libanons eventuelle frigjøring fra Syria, men om Israels uttog i 2000, som i stor grad ble fremtvunget av Hizbollah.

— Rafik Hariri var en god mann, og hans død er en stor skam. Men jeg hadde ikke plakater hengende av ham mens han levde, så hvorfor skulle jeg ha det når han er død? Man prøver å gjøre ham til symbol for noe som han ikke var, sier Rabiah Mukalleh, som bestyrer en liten teppehandel i Haret Hreyk.

Mens Libanons kristne, drusere og sunnimuslimer har funnet sammen i kravet om Syrias tilbaketrekning av 15.000 soldater og et ukjent antall etterretningsagenter, sitter shiamuslimene foreløpig på gjerdet. Shiamuslimene er den største av landets befolkningsgrupper og dominerer stort i det sørlige Libanon og i en rekke fattige, overbefolkede, sørlige forsteder til Beirut.

De toneangivende shiamuslimske partier/militser, Hizbollah og Amal, er begge pro-syriske og har derfor ikke deltatt i demonstrasjonene mot Syrias tilstedeværelse.

- Typisk for regionen

Hizbollahs pressetalsmann, Muhammad Afif, legger ikke skjul på at han er bekymret for den nærmeste fremtid. Ifølge Afif vil Syria «før eller siden» trekke seg ut av Libanon. Men om det handler om uker, måneder eller år, ønsker han ikke å kommentere. Syrias president Bashar Assad har i de siste dagene gitt motstridende signaler om hvorvidt og når en syrisk retrett måtte bli aktuell.

Det internasjonale press på Syria vokser, men internt i Libanon er presset i de siste dagene avtatt en smule. Et stort opposisjonsmøte munnet sent onsdag kveld ut i en relativt dempet erklæring, der det blir krevd et klart svar fra Syria om en tilbaketrekningsplan, samt et antall libanesiske sikkerhetssjefers umiddelbare avgang. Men det ble ikke krevd at den pro-syriske presidenten Emile Lahoud skulle gå av.

Hizbollah-talsmannen betegner den folkelige kritikken av hvordan Syria har behandlet Libanon de siste 15 årene som «korrekt». Men når kritikken nå har vokst til stormstyrke, har det ifølge Afif å gjøre med «eksterne faktorer», nemlig USAs og Israels ønske om å «trekke opp linjer i regionen».

— Med all respekt for de menn og kvinner som demonstrerer i Beiruts gater, er det det som akkurat nå skjer i Libanon en del av hva som skjer i regionen for øvrig, sier han.

Må fortsette presset

— Jeg vil gjerne minne demonstrantene om at det var en israelsk okkupasjon i 20 år. Jeg vil minne om at det ble begått mange grusomheter på et tidspunkt da ingen kom for å hjelpe Libanon. Og jeg må med beklagelse minne om at noen av de menneskene som begikk disse grusomhetene ikke har forlatt arenaen, sier Muhammad Afif med henvisning til Israels statsminister Ariel Sharon og den kristne libanesiske Phalangist-militsen, som bl.a. gjennomførte massakrer i de palestinske flykningeleirene Sabra og Shatila i 1982.

Men det er også shiamuslimer som kaller Israel-trusselen et billig påskudd, og som helhjertet støtter kravet om en syrisk tilbaketrekning. En av dem er Ahmad al-Assaad, formannen for en to år gammel shiamuslimsk bevegelse ved navn «Kompetansens Libanon».

— Syria kommer til å forlate Libanon, men spørsmålet er når, og til hvilken pris. Syrias ledelse har ingen fornemmelse for den verden vi lever i nå. De snakker stadig 1970- og 1980-årenes språk, de lever ennå i Den kalde krigen. Vi har å gjøre med et svært bakstrebersk regime, som har vist en forbløffende evne til å treffe helt feile beslutninger. Det bekymrer meg, sier Assaad.

Han oppfordrer det internasjonale samfunnet til å fastholde presset på både Syria og Hizbollah. Og samtidig må det interne press fra også Libanons shiamuslimer vokse, noe Assaad vil arbeide for frem til det planlagte parlamentsvalget i april/mai. Det kan komme til å kreve visse «ofre», sier han.

Michael Young, meningsredaktør i den engelskspråklige avisen Daily Star og selv en fremtredende kommentator, ser Hizbollah i venteposisjon.

— Nasrallah vil trolig fortsette med å støtte Syria en tid ennå, men samtidig begynner han å forberede seg på en situasjon der Syria ikke lengere er der, sier han.