I morgen møtes EUs justis— og innenriksministere for å ta nye steg på den lange veien mot en samordnet innvandrings- og asylpolitikk.

Øverst på sakskartet denne gangen står prosedyredirektivet, som skal sette felles minstestandarder for hvordan asylsøkere skal behandles når de kommer til en europeisk grense første gang.

Selv om han også ser positive sider ved EUs utvikling av en felles politikk, er generalsekretær Morten Tjessem i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) bekymret:

— Man kan ha en så liberal tolkning av FNs flyktningkonvensjon man bare vil. Det hjelper ikke dersom asylsøkere ikke kommer så langt at de får prøvd saken sin engang, sier Tjessem.

- Lavere rettssikkerhet

Han følger utviklingen i EU nøye, ikke minst fordi den vil få konsekvenser også for norsk politikk. I går fikk utvalget som utreder en ny norsk utlendingslov forlenget leveringsfrist med seks måneder til 1. juli 2004. Årsaken er åpenbart at medlemmene vil avvente EUs felles politikk på feltet som etter siste, reviderte plan skal være ferdig senest til våren.

— Problemet med prosedyredirektivet er at det i praksis kan frata mange asylsøkere retten til individuell behandling av sine søknader. EU vil sette opp en bindende liste over såkalt «trygge land». Dersom det kommer asylsøkere fra eller via et slikt land, kan de settes inn i en spesiell hurtigprosedyre med kortere behandlingstid, færre ankemuligheter - og dermed lavere rettssikkerhet, sier Morten Tjessem til Bergens Tidende.

Også FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Amnesty International advarer EU mot ikke å respektere asylsøkeres rettssikkerhet i denne saken.

Kritiserer varetekt

Det er ikke klart hvilke land som kommer på listen over de «sikre». EU har heller ikke bestemt om listen skal vedtas og endres med enstemmighet eller ved flertallsavgjørelser. Hvis det siste velges, frykter Tjessem det kan gi tilfeldige utslag.

— Det presiseres at også asylsøkere som havner i hurtigprosedyre skal ha sin søknad individuelt vurdert. Men vi frykter at det kan utvikle seg en praksis der slike søkere sendes mer eller mindre rett ut igjen, sier Tjessem.

Han er også bekymret for at det legges opp til utstrakt bruk av varetektsfengsling av asylsøkere uten gyldige papirer på seg. De skal kunne holdes innesperret inntil deres identitet er fastslått.

— Er ikke det en naturlig regel, siden mange asylsøkere som vet de har en dårlig sak kvitter seg med papirer?

— Jeg er enig i at en balansegang trenges. Ingen er tjent med at åpenbart grunnløse asylsøkere fungerer som korker i systemet. Derfor er det også positivt at det i det hele tatt skjer en samordning mellom EU-landenes politikk. Det hindrer «asylshoppingen», altså at grunnløse asylsøkere reiser fra land til land og prøver seg. Og felles minstestandarder for behandlingen ved ankomst kan bedre rettssikkerheten for dem som faktisk har et beskyttelsesbehov, sier Tjessem.

Landene uenige

Forutsetningen er naturligvis at standardene ikke settes for lavt.

— Selv om det er snakk om minstestandarder landene fritt kan «overgå», er det i praksis ofte slik at landene vil justere seg nedover mot nettopp minstestandardene for å unngå å gjøre seg attraktive for asylsøkere, sier Morten Tjessem.

EU har flere direktiver under arbeid på området. Ett handler om regler for familiegjenforening, ett om mottaksordninger og det mest kontroversielle - statusdirektivet - som definerer hvem som faktisk kan defineres som asylsøker og dermed oppnå flyktningstatus.

På det siste feltet er fremdriften treg fordi landene er sterkt uenige. Tyskland og Frankrike nekter for eksempel å gi asyl til søkere som ikke er forfulgt av regjeringer. Det betyr at en som er forfulgt av narkotikakartellene eller geriljaen i Colombia ikke kan få flyktningstatus. Det til tross for at myndighetene faktisk ikke kan beskytte ham.