Les også: Anklager Kina for å finansiere Darfur-konflikt
Den blir spektakulær, men ikke like kostbar som i Aten for tre år siden. Olympiastadion – vel en mil fra Den forbudte by og Beijings hjerte – er utformet som et enormt fuglerede i stål. Den har plass til 91.000 tilskuere.
Her går OLs mest prestisjetunge øvelse, 100-meteren for menn. Norges Andreas Thorkildsen forsvarer også sitt spydgull på arenaen med en stiv pris: 4,5 milliarder kroner.
Intet er overlatt til tilfeldighetene i kinesernes forberedelser, ei heller OLs åpningsdag: 08.08.08 – åtte er et kinesisk lykketall.
Nedtellingsuret på Den himmelske freds plass tikker videre, under oppsyn av Maos gedigne portrett noen hundre meter unna.
Uret er blant kinesiske barns mest populære mål for tiden.
«Hello, how are you?», kommer det elegant fra to småtasser på fem-seks år.
Men for OL-besøkende neste år vil språktrøbbel kunne skape forviklinger. Taxisjåfører, restaurantansatte og butikkpersonale sliter ofte med å beherske engelsk.
En viss bedring er å vente, men å tro på et markant språkløft vil være galt.
Samme konklusjon gjelder for Beijings beryktede forurensing. Lufta kan bli noe bedre innen OL, men mange vil likevel finne den ubehagelig.
Best av alle?
Men kinesisk orden, disiplin og entusiasme vil trolig gjøre OL til en suksess likevel. Arenaene er under stadig utbygging, og ifølge arrangøren er alt under kontroll.
Rundt om i verdens mest folkerike nasjon drilles Kinas OL-kandidater. Kineserne sparer ikke på ressursene i sin iver etter å bli beste nasjon i medaljekampen – i så fall for første gang i historien.
For norske sportselskere vil Beijing bli en het og eksotisk opplevelse. 17-millionersbyen er som en maurtue nesten døgnet rundt.
Men pass nøye på i trafikken. Her gjelder andre regler enn i Norge. Bilene virker å ha fortrinn – alltid.
Prisnivået vil glede de flestes lommebok. Følger man lokalbefolkningen til deres spisesteder, kan man nå få middag og drikke for 20 kroner.
Det er det samme som en bompassering koster inn til Oslo.
