Den islandske regjeringskoalisjonen beholder flertallet i Alltinget med én representant etter lørdagens valg. Men det er usikkert om regjeringen blir sittende.

Da de endelige resultatene forelå søndag, var det klart at statsminister Geir Haardes Selvstendighetsparti har en oppslutning på 36,6 prosent. Det gir 25 plasser i Alltinget – en fremgang på tre plasser sammenlignet med valget i 2003.

Koalisjonspartneren Fremskrittspartiet – som tilsvarer det norske Senterpartiet – får en oppslutning på 11,7 prosent, noe som gir sju representanter i nasjonalforsamlingen. Dette er en tilbakegang på fem plasser.

Dermed har koalisjonen fått de 32 plassene den trenger for å ha et fortsatt flertall i Alltinget, som har 63 representanter.

Ny regjering?

Det er imidlertid ikke sikkert koalisjonen blir sittende. Politiske analytikere på Island mener Haarde har harde koalisjonsforhandlinger foran seg ettersom Fremskrittspartiet kan komme til å velge å trekke seg fra regjeringen på grunn av det svake resultatet i valget.

Nesten alle kombinasjoner av de seks partiene på Island er en mulighet. Blant annet kan venstresiden forsøke å stable en koalisjon på beina.

Sosialdemokratene har fått 18 plasser i Alltinget, noe som gjør partiet til det nest største i nasjonalforsamlingen. Partiet har imidlertid mistet to plasser. Det andre partiet på venstresiden, De Venstre-Grønne, økte med over 6 prosentpoeng til 14,9 prosent. Dette gir partiet ni plasser i Alltinget – en fremgang på fire plasser.

Det er ingen tradisjon for mindretallsregjeringer på Island.

Ett tema

Valgkampen i år har vært dominert av ett tema: tempoet på utviklingen av storindustrien. Partiet De Venstre-Grønne har vunnet oppslutning på sin motstand mot nye aluminiumsverk og den store Karahnjukar-dammen som ble bygd for å forsyne et nytt aluminiumssmelteverk med kraft. Koalisjonspartiene vil fortsette byggingen.

Men når det gjelder økonomien, har Selvstendighetspartiet fått æren for mange år med oppgang som har gitt islendingene en av verdens høyeste levestandarder.

Så godt gikk det, at økonomien sto i fare for å bli overopphetet i 2005 med en vekst på 7,2 prosent. Siden har utviklingen roet seg, og veksten har lagt seg på rundt 2,5 prosent med full sysselsetting.

Rundt 220.000 islendinger hadde stemmerett i lørdagens valg.