• Det kan være begynnelsen til slutten for militærregimet. Men det kan også ende i et blodbad. Alt avhenger av hva regimet nå foretar seg. Foreløpig er det ikke noe som tyder på at de har tenkt å sette inn hæren, selv om det var advarsler i løpet av gårsdagen.

Aye Chan Naing, leder for radiostasjonen Democartic Voice of Burma, som har sendinger fra Oslo, er opprømt over det som skjer i hjemlandet.

— Det er jo ikke bare i Rangoon det demonstreres. Vi har fått rapporter om at nesten like mange som de 100.000 buddhistmunkene som marsjerer fredelig der, er det tilsvarende demonstrasjoner i Mandalay, i oljebyen Sittwe og i det religiøse hovedsetet Pakokku.

Lamslått av omfanget

Naing tror at militærregimet nærmest er lamslått av omfanget av demonstrasjonene, og at det er dette som er den viktigste årsaken til at det ikke er satt inn soldater.

— De har nok ikke ventet at det skulle bli en massemønstring som viser at folket står bak buddhistmunkene. Det kan ikke være noen annen forklaring på at soldatene i hovedsak holdes i forlegningene, og at det bare er på strategiske knutepunkter at man kan se soldater og militære kjøretøyer. Men rapportene vi får, viser at demonstrantene ikke gjør noe for å provosere makthaverne, de marsjerer fredelig under bannere som sier at dette er en fredelig demonstrasjon, mens de fremsier eller synger bønner om fred, sier han.

Radiosjefen forteller at stasjonen har økt sendetiden fra to til ni timer i døgnet, og at sendingene oppdateres jevnlig, blant annet med rapporter om støttedemonstrasjoner rundt om i verden. - Det er uten tvil en moralsk støtte å få vite at det er omfattende demonstrasjoner i India, Thailand og USA, sier han.

— Hva tror du om fortsettelsen?

— Dersom regimet ikke bestemmer seg for å slå ned på demonstrantene med skyting og massearrestasjoner, men etterkommer kravene om dialog, kan alt skje. Men dersom regimet tyr til voldsbruk, frykter jeg at det kan bli et blodbad, slik vi opplevde under demokratidemonstrasjonene i 1988 da omkring 3000 mennesker ble drept. Spørsmålet er hva soldatene vil gjøre om de får ordre om å skyte på demonstrantene. Vil de legge ned våpnene og slutte seg til demonstrantene? Vi vet at det er betydelig misnøye blant soldater og lavere offiserer, de har, i likhet med vanlige folk, dårlige levevilkår.

Utløst av bensinprisen

Det var regimets fordobling av bensinprisene i slutten av august som ga støtet til den ikke-voldelige protestmarsjen som nå beveger seg som slanger gjennom Burma-Myanmar.

I utgangspunktet var det studenter som demonstrerte, men da soldater angrep disse, fikk de støtte av en liten gruppe buddhistmunker. Disse ble rundjult på åpen gate av soldater og sikkerhetsstyrker. Buddhistenes åndelige leder forlangte en uforbeholden unnskyldning fra regimet innen 17. september, og da denne ikke kom, begynte en liten gruppe munker å marsjere.

Fra en håndfull munker før helgen, er demonstrasjonen vokst til en flodbølge, og demonstrasjonene har spredd seg fra hovedstaden til flere av de største og viktigste byene i landet.

Et rødt menneskehav beskyttet av titusener sivile som holdt hverandre i hendene og symbolsk dannet en beskyttende kjede rundt munkene, selv om det kanskje i virkeligheten er dem som er mest beskyttet av munkenes tilstedeværelse.

Fikk se Aung San

Overraskende nok tillot regimet demonstrasjonstoget lørdag, som da ikke talte mer enn et lite tusentall munker, å passere boligen til Aung San Suu Kyi uten å gripe inn.

For første gang siden 2003 kunne hun ses da hun kom frem for å hilse på munkene mellom to plater i gjerdet, godt beskyttet av åtte politibetjenter i fullt utstyr. Munkene hilste respektfullt på henne, og det samme gjorde tilsynelatende den ene av politimennene som knelte for opposisjonslederen - noe som ville vært utenkelig for bare et par uker siden.

"BESKYTTET AV FOLKET": Titusener av monker marsjerer mot regimet - omkranset av sivile som beskyttelse mot militærdiktaturets soldater. FOTO: REUTERS
STR