JØRGEN ULLERUP

Paris

Mens foreldrene, Ludvig XVI og Marie-Antoinette, fikk en rask død på giljotinen, ble den unge kronprinsen noen år etter revolusjonen i 1789 kastet i en fengselscelle i Paris.

Uten lys og under uutholdelige hygieniske forhold fikk måtte han her bokstavelig talt råtne opp i skitt og fukt. Bare 10 år gammel døde han i 1795, syk av tuberkulose og andre sykdommer.

Liket hans ble kastet i en anonym fellesgrav, men før det rakk en lege å skjære ut hjertet hans, slik skikken var den gang med kongelige. Hjertet ble smuglet ut i et lommetørkle og oppbevart på sprik i et glass i legens bokhylle.

Testet mot morens hår

Under en seremoni tirsdag vil hjertet bli begravet i nærheten av kronprinsens foreldre i den kongelige basilika i Saint-Denis i utkanten av Paris, etter at DNA-prøver har overbevist de fleste historikere om at hjertet en gang banket med kongeblod.

Høytideligheten vil etter alt å dømme avslutte over 200 års rykter om «den forsvunne kronprins» endelikt. Enkelte skeptikere holder imidlertid stadig liv i en seiglivet myte om at den virkelige tronarvingen klarte å flykte fra fengselet, og at hjertet tilhører en substitutt.

— Jeg ville gjerne tro på historien om at gutten overlevde. Men i dag har vitenskapen bevist det motsatte, sa en av tronarvingens levende familiemedlemmer, prins Charles-Emmanuel de Bourbon de Parme nylig på en pressekonferanse.

Det er historikeren Philippe Delorme som har trengt til bunns i mysteriet. Til nyhetsbyrået AP sier han at det i alle kulturer alltid har levd myter om forsvunne eller skjulte konger. Delorme avgjorde slektskapet ved å la forskere på to europeiske universiteter sammenlikne DNA-prøver av hjertet med DNA fra Marie-Antoinettes hår, som var bevart fra hennes ungdom i Østerrike.

Indianer: Jeg er kronprins

Etter gjeninnføringen av monarkiet i Frankrike i 1814 hevdet mange å være Ludvig XVII. Ifølge Delorme gjorde omkring 100 menn krav på tronen, deriblant en mann fra Seychellene og en misjonær fra Wisconsin, som til overmål var halvblods indianer.

Men hjertet skulle altså være autentisk, selv om spritglasset hadde vært langveis. Først ble krystallglasset nemlig stjålet av en av legens elever, som på sitt dødsleie bad om å levere det tilbake.

Siden ble det tilbudt forskjellige medlemmer av Frankrikes kongelige familie for til sist å havne hos den spanske avdeling av bourbonene. De sendte det tilbake til Paris i 1975, der glasset siden har stått i Saint-Denis.

Delorme avviser en teori fra skeptikere om at hjertet i virkeligheten tilhører Ludvig XVIIs bror, som døde i 1789. For brorens hjerte ville ifølge den kongelige tradisjon ha blitt skåret ut og oppbevart et annet sted.

— Det vil alltid være skeptikere. Folk liker ikke tanken på at Ludvig XVII døde under så horrible forhold. Når alt kommer til alt, er det et sår i Frankrikes historie, sier Philippe Delorme til AP.