SANNE GRAM BENJAMIN MUNK POVLSEN

John Archer var nesten ferdig på jobb torsdag 7. april da mobilen hans ringte. Det var konen hans, Julia Southam.

— Hvorfor har MG Rovers styre innkalt administrasjonen? spurte hun. - De har akkurat sagt det på radioen.

John Archer visste ikke hva hun snakket om. Ingen hadde sagt noe på fabrikken. Radioen ble raskt skrudd på i produksjonshallen, og snart var samtlige medarbeidere på bilfabrikken MG Rover i Longbridge, Birmingham, klar over at bedriften var i økonomiske vanskeligheter.

— Vi var i sjokk, vi kunne ikke tro det, og det var ikke mye kosesnakk da vi gikk hjem fra jobb den kvelden. Da jeg kom hjem, var det på fjernsynet. Det var ikke kjekt å måtte høre det i mediene først, forteller John Archer (42), som i 15 år har vært mekaniker på fabrikken.

Dagen etter møtte han opp jobb, men i likhet med de øvrige 6000 ansatte ble han sendt hjem ved middagstider med beskjed om å komme på et møte mandagen etter. Produksjonen av de daglige 250 biler ble stanset.

Over helgen rullet skandalen; Storbritannias siste bilfabrikant sto foran konkurs. En æra - og 100 års bilproduksjon - så ut til å være forbi.

God tid til ungene

Imidlertid var det stadig et spinkelt håp. MG Rover forhandlet med det statseide kinesiske Shanghai Automative Industries Corporation (SAIC), som i en tid hadde vist interesse for MG Rovers teknologi og kjente merker.

På møtet mandag morgen fikk de 6000 medarbeiderne beskjed om at man var 20 minutter fra at virksomheten ville bli reddet av kineserne, men at de ville bli sendt hjem med full lønn - betalt av regjeringen - mens jakten på en kjøper fortsatte.

Det gjorde regjeringen i en uke, inntil man innså at kineserne ikke var interessert likevel. Deretter fikk John Archer og hans ca. 5000 andre kolleger et avskjedsbrev og en godtgjørelse på 3000 pund. Ca. 1000 mennesker jobber ennå med å ferdiggjøre de bilene som allerede var påbegynt.

Utover at stengningen vil påvirke underleverandører og ytterligere 15.000 mennesker, kan effekten allerede ses i lokalsamfunnet omkring Longbridge og Kings Heath, der John Archer og Julia Southam bor sammen med sine to barn - Ruby (6) og George (8). To livlige barn som nå blir fulgt på skolen, og hentet, av sin far.

5,50 for å hente lik

Det er mange menn i se i gatene på dagtid nå. Ifølge Julia Southam er det et tydelig tegn på stengningen.

— Gatebildet er annerledes, bussene kjører tomme rundt, og butikkene omkring fabrikken vil stenge - det er det ingen tvil om, sier hun.

John Archer er stadig i sjokk, og det er blitt forsterket av forrige helgs avsløring av at over 10.000 usolgte MG Rover-biler står på en nedlagt flyplass i nærheten av Oxford.

— De har løyet for oss. Jeg føler meg bedratt. Vi ble fortalt at alle bilene ble solgt, men i stedet har de i månedsvis kjørt bilene til oppmagasinering. Det er uakseptabelt at ledelsen har skjult det for oss.

Han er ferdig med Rover. Ferdig med fabrikkarbeid. Men han er ikke ferdig med arbeidsmarkedet.

Denne morgenen har han vært på byens arbeidskontor for å melde seg på et etterutdannelseskurs. Men det er ventetid, for kursene er allerede overtegnet. Det finnes ingen redningsplan for de tusenvis av mennesker som nå skal finne seg en ny jobb.

— Jeg har vært til samtale hos en begravelsesagent hvor jeg skulle hente døde mennesker på sykehuset. Det er ikke noe for meg, og dessuten ville jeg kun få 5,50 pund i timen - halvparten av hva jeg fikk på Rover, sier John Archer.

Styrer unna Blair

Mens Julia Southam er hjemmeværende husmor, får mannen hennes nå trygd. Deres samlede inntekt er kun akkurat nok til å betale husleien, og konsekvensen kan bli at de blir nødt til å flytte.

I mellomtiden forsøker de å kutte ned på utgiftene. De har sagt opp kabel-tv, og de får ikke lengre avis. Fordi begge foreldre nå er arbeidsledige, får ungene gratis mat på skolen, og det er også innført strenge regler for å slukke lys i huset.

— George slukker hele tiden lyset og sier at vi ikke har råd til at ha det på, sier Julia Southam, som var blant de konene som tok med ungene og dro til London for å demonstrere mot statsminister Tony Blair.

Hun beskylder statsministeren for ikke å ha gjort nok. Det samme gjør mannen hennes.

— Jeg hadde håpet at Tony Blair hadde gjort mer for å redde MG Rover - spesielt fordi det snart er valg, sier John Archer, som ikke nøler med å la sin mistro påvirke hans kryss ved parlamentsvalget 5. mai:

— Han får garantert ikke min stemme. Jeg ville ha stemt på ham, men det gjør jeg ikke nå, sier han. - Der er mye apati i dette landet. Det er viktig for meg og for landet å ha en industri. Men regjeringen gjør ikke nok, og vi mister industri - enten til Østen eller til de nye landene i EU. Det er tragisk - det er tragisk for Storbritannia, sier John Archer.

STØTTE: På gjerde rundt fabrikken henger mange bitre ord og støtteerklæringer til de arbeidsledige.<p/>FOTO: LARS KRABBE
UTEN ARBEID: John Archer mistet jobben etter 15 år ved MG Rover. Nå har verken han eller konen Julie jobb, og ungene George og Ruby må lære seg å spare. John og Kulie er bitter på Labour fordi ikke det ble gjort mer for å redde fabrikken.<p/>FOTO: LARS KRABBE
MAGER TRØST: Mange av de tidligere Rover-ansatte tropper jevnlig opp ved den lille smultringe-boden foran fabrikken der administrasjonen byr på gratis kaffe.<p/>FOTO: LARS KRABBE