Nasjonalforsamlingen i Nikosia vedtok sent fredag kveld tre av de åtte forslagene som regjeringen har lagt fram for å forhindre økonomisk kollaps.

Men det mest omstridte tiltaket, en engangsavgift på alle bankinnskudd på over 100.000 euro (750.000 kroner), skal det først stemmes over lørdag eller søndag.

Kypros er et såkalt skatteparadis, der mange utlendinger velger å plassere pengene sine. Av de 70 milliarder euroene (nær 530 milliarder kroner) som nå står i kypriotiske banker, antas det at en tredel stammer fra Russland.

Avgiften vil derfor også ramme mange rike russere, som slik vil være med på å betale på å redde Kypros' økonomi.

Frist mandag

Senest mandag må Kypros' regjering gjøre rede for hvordan den skal skaffe 5,8 milliarder euro (44 milliarder kroner), som er betingelsen for at EU, Den europeiske sentralbank (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF) kaster ut livlinjen på 10 milliarder euro (75 milliarder kroner).

Hvis dette ikke skjer, er det stor fare for at bankene på Kypros går konkurs, noe som kan presse landet ut av eurosonen.

Ny bankstruktur

Fredagens vedtak i nasjonalforsamlingen omfatter opprettelsen av et krisefond med statlige midler, som kan utstede en form for nødobligasjoner.

Det er også enighet om å splitte øyas nest største bank, Popular Bank eller Laiki, opp i en sunn og en usunn del, samt innføre kontroll med bankens kapital.

Omstruktureringen av banken kan ifølge den kypriotiske sentralbanken innbringe 3,6 milliarder euro, ifølge nyhetsbyrået DPA.

Men det mangler fortsatt over to milliarder euro for å leve opp til EUs krav. Derfor vil en løsning på krisen formodentlig også innebære at det innføres en avgift på 15 prosent på innskudd på over 100.000 euro, ifølge internasjonale nyhetsbyråer.