FRANK M. ROSSAVIK

Da stemmetallene ble kunngjort etter den hemmelige voteringen i Strasbourg — Barroso fikk støtte med 413 mot 251 stemmer - måtte Europaparlamentets nyvalgte president Josep Borell, spansk sosialist, spørre:

— Vet noen hvor herr Barroso er?

Portugals nylig avgåtte statsminister vaste nemlig rundt et sted han ikke burde være da EUs folkevalgte skulle klappe for ham. Det falt neppe i god jord hos alle.

Mange er skeptiske

Fra før er mange skeptiske til Barroso av en rekke grunner. En er at han dukket opp nesten fra intet som kompromisskandidat, da EU-landene hadde forkastet den ene sterke mann etter den andre. En annen grunn er at han støttet USAs krig mot Irak. En tredje er at han ses på som en «typisk statsminister», det vil si lite motivert for å styrke Kommisjonen som maktfaktor i dragkampen med regjeringssjefene i EU. I den dragkampen står Europaparlamentet, generelt sagt, på Kommisjonens side.

Men José Manuel Barroso har de siste dagene møtt alle Europaparlamentets partigrupper i en serie av politiske grillselskap. Og han har sagt det de ulike gruppene av EUs folkevalgte vil høre: At han er skeptisk til USAs arroganse, tross støtten til Irak-krigen. At han vil ha en sterk og uavhengig Kommisjon. At han vil ha mer demokrati og åpenhet i EU. At han vil bedre kjønnsbalansen i de øvre lag av Kommisjonens hierarki.

Viss entusiasme

Derfor ble han til slutt valgt med en viss entusiasme, selv om et flertall av sosialistene (sosialdemokratene), grønne, venstreradikalere og en og annen avhopper fra andre grupper stemte mot ham. 44 stemte dessuten blankt.

— Jeg er glad, beæret og stolt over at Europaparlamentet har valgt meg med klart flertall, sa José Manuel Barroso selv etter voteringen.

Han lovet å kjempe for EUs beste interesser, herunder en sterk Europakommisjon med bedre kjønnsbalanse. Målet er at minst åtte av 25 kommissærer skal være kvinner. Men her er Barroso avhengig av at medlemslandene nominerer nok kvinner - og det tyder mye på at de ikke gjør.