Europaparlamentet skal ikke regne med å få kontrollere hver eneste utenrikspolitiske utnevnelse, selv om EU med den nye Lisboa-traktaten får felles utenrikstjeneste.

— Der kommer jeg dessverre til å skuffe noen av dere. Og det blir ikke siste gang, sa britiske Catherine Ashton, da hun mandag, som en av de første nye kommissærene var til høring i parlamentet.

Kryssforhør

I løpet av tre timers kryssforhør boret flere medlemmer fra utenriksutvalget i hvor stor innflytelse de folkevalgte kan få på budsjett og mannskap i den mektige utenrikstjenesten som Ashton skal i gang med å bygge opp.

— Lisboa-traktaten gir oss en enestående mulighet til å skape en sterkere, mer sammenhengende felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det blir min oppgave å sørge for en felles strategi, sa hun.

Ukjent baronesse

Den til nå ganske ukjente baronessen fra Lancashire, som ble utpekt av EUs ledere i november, skal – som resten av kommisjonen godkjennes ved avstemning i parlamentet 26. januar. Hennes høring, som var imøtesett med spenning, forløp forholdsvis udramatisk, selv om flere parlamentarikere kritiserte Ashtons «stille diplomati» for å være uten visjoner.

— Jeg er ikke videre entusiastisk, men høringen gir da grunnlag for et fremtidig samarbeid, sa den erfarne, borgerlige tyske EU-parlamentarikeren Elmar Brok.

Det blir min oppgave å sørge for en felles strategi

Baronesse Catherine Ashton

Ettersom Catherine Ashton er fra Labour, var det flere britiske toryer fra parlamentets nye gruppe av EU-skeptiske konservative, ECR, som grep sjansen og angrep hennes fortid som fredsaktivist i 1970-årene. I ungdomsårene var hun medlem av en venstreorientert bevegelse som agiterte for at Vesten ensidig skulle begynne å avskaffe atomvåpen.

Nei til atomvåpen

  • Hvis dere hadde fått deres vilje, ville Sentral- og Øst-Europa vært sovjetisk i dag. Hvordan skal du kunne lede EUs sikkerhetspolitikk når du har kunnet ta så grunnleggende feil av historien?, lød det for eksempel fra den britiske konservative Charles Tannock.

Ashton svarte med et stadig mer anstrengt smil at hun «ikke skammer seg» over sine holdninger i ungdomsårene.

— Verden var en annen den gang, og det var behov for å forsvare den holdningen på en slik måte. Jeg vil stadig fortsatt gjerne bli kvitt atomvåpen, men i dag ser jeg på fremgangsmåten på en annen måte, sa hun.

Balansegang

Ellers var høringen en omfattende balansegang i alskens utenrikspolitiske temaer fra Russland og Georgia til Cuba, Midtøsten, Iran, Somalia og Jemen. Det iranske atomprogrammet fikk noen kritiske ord fra briten, men ellers var rundgangen forsiktig og uten overraskelser.

Catherine Ashton virket litt presset da parlamentarikerne spurte om den kontroversielle krigen i Irak, som hun støttet som daværende britisk minister:

— Med de opplysningene vi hadde den gang, syntes jeg at det var det rette å gjøre. Så er det egentlig ikke mer å si om det, sa hun.

26 kommissærer

Høringene av José Manuel Barrosos 26 nye kommissærer fortsetter inn i neste uke. I 2004 tvang parlamentet Barroso til å rokere på sitt team. Denne gang virker flertallet i det nye parlamentet svært oppsatt på å få kommisjonen på plass til 1. februar etter de forsinkelsene som godkjenningen av Lisboa-traktaten har medført.

Men man kan ikke utelukke at parlamentarikerne vil prøve å ta en skalp eller to for å vise muskler. Det kan for eksempel gå ut over den bulgarske kandidaten, Rumania Jeleva, hvis mann er beskyldt for forbindelser til mafiaen i hjemlandet. Eller den kommende rumenske landbrukskommissæren, Dacian Ciolos, som fikk en hel del EU-midler i sin tid som landbruksminister.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN