TORGEIR NORLING (tekst og foto)

Batticaloa, Sri Lanka

— Jeg kommer aldri til å se foreldrene mine igjen, tenkte 14 år gamle Thlikathir.

Så kalte hun på hindu guden Muruga og gikk sakte ut i havet for å drukne seg selv. Hun hadde allerede kastet våpenet. Troppen hennes var omringet og hun var forsvarsløs. Derfor hadde hun ikke annet valg, mente hun.

Thlikathir tilhørte utbryteren Karunas styrker og ble kommandert til frontlinjen bare to dager før Tamiltigrene (LTTE) innledet et stormangrep mot Karunas stillinger over elven Verugal.

Hun forteller at troppen hennes kom under angrep da kampene begynte. To jenter på 18 og 19 år ble drept. Ni andre ble såret.

— Noen av de sårede var venninnene mine, sier hun.

Ordre om selvmord

Thlikathir forteller at de istedenfor å besvare ilden kastet våpnene og løp mot havet. LTTEs soldater fulgte etter. Mens hun svømte utover ropte de etter henne. De ba henne komme tilbake og forsikret at de ikke ville skade henne.

For å unngå tortur og lekkasje av sensitiv informasjon er det en stående ordre i geriljabevegelsen å begå selvmord i en håpløs situasjon. Ofte svelger soldatene en glassampulle med cyanid, men Thlikathir forteller at hun ikke hadde fått utdelt en slik kapsel før kampene begynte.

Thlikathir forteller at hun var usikker på hva hun skulle gjøre, men ga til slutt opp selvmordsforsøket. Hun svømte tilbake til stranden, hvor hun ble tatt til fange av LTTE soldatene.

Hun forteller at hun ble behandlet bra. Tirsdag i forrige uke ble hun fraktet til en skolebygning hvor hun, sammen med 209 barnesoldater i alderen 10 til 17 år i regi av UNICEF og Redd Barna, ble gjenforent med sine foreldre.

— Vi hadde lett i fire dager, og jeg visste ikke om hun fortsatt var i live. Da jeg så henne kastet jeg meg rundt halsen hennes og gråt, sier moren K. Vasanthi, mens hun stryker det korte håret til datteren.

Endelig hjemme

Vi møter Thlikathir dagen etter løslatelsen hjemme i Kothiapullai, en liten landsby i de geriljakontrollerte områdene vest for byen Batticaloa. Det er en gledens dag i landsbyen, for Thlikathir jevnaldrende nabo Thinayanpu har også kommet uskadet tilbake.

Begge jentene har allerede rukket en handletur i byen. Geriljajentene som tidligere var lette å identifisere i sine karakteristiske bukser, skjorter og militærbelter, men er nå kledd i nyinnkjøpte skjørt og bluser. Bruk av hårbøyler, armbånd og øreringer var også strengt forbudt i geriljaen, og forvandlingen gjør det vanskelig å tro at 14 åringene bare for noen dager siden var frontsoldater i full krig.

Thlikathirs far forteller at datteren ikke har vært hjemme siden hun bare 11 år gammel ble tvangsrekruttert til geriljaen 18. oktober 2001. Den dagen ble det kalt inn til allmøte i landsbyen. Her gjorde en høyere LTTE-offiser det klart at de forventet at hver familie i landsbyen bidro med ett barn til frigjøringen av det tamilske hjemlandet.

Faren forteller at de ikke hadde annet valg enn å la datteren gå. Seansen ble filmet og de ble bedt om å smile mens de ga datteren fra seg. Deretter ble datteren, sammen med flere titall barn, satt på lasteplanet av en traktor og fraktet vekk. Thlikathir forteller at hun deretter ble fraktet til en militærleir. Håret ble klippet. Siden har knallhard disiplin og trening stått på programmet.

— Jeg har savnet foreldrene mine voldsomt, sier hun.

Positiv trend

Rekruttering og bruk av barnesoldater i strid har vært svært vanlig under Sri Lankas blodige borgerkrig, og befolkningen i Kothiapullai er langt fra de eneste som opplever at barna kommer hjem etter flere år i geriljaens rekker.

I hver eneste landsby vi besøker møter vi hjemkomne barnesoldater. Ved siden av de 209 barnesoldatene som ble løslatt tirsdag forrige uke, ble ytterligere 40 barnesoldater løslatt lørdag. UNICEF talsmann på Sri Lanka Geoffrey Keele forteller at det reelle antallet er enda høyere.

— Mange offiserer åpnet simpelthen portene og lot barna reise hjem. Nå forsøker vi å spore opp barn som ikke formelt ble overlevert til oss, sier han.

Keele håper enda flere barnesoldater vil bli løslatt og bemerker at alle barna som nå er frigitt, har tilhørt utbryteren Karunas styrker. Over 1000 barnesoldater er fortsatt under LTTEs sentrale kontroll.

— Vi opplever en positiv trend, men vi håper samtidig at trenden vil fortsette hos LTTEs styrker i nord, sier han.

Ikke alle kom hjem

Samtidig er det også klart at ikke alle vil komme tilbake. To barnesoldater er bekreftet drept under kampene, men tallet kan stige ettersom det ikke finnes noen troverdig oversikt over hvem eller hvor mange som ble såret eller drept i kampene.

En gråtende mor forteller at hun i fem dager har lett etter datteren Paveri som tilhørte en medisinsk enhet ved fronten. Hun har fått vite at datteren ble skutt og drept mens hun behandlet en skadet offiser.

— Hun var bare 17 år, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, sier hun.

Dr. Janakajeya Siriya, lege ved et sykehus i landsbyen Valaichchenai forteller at de har fått inn to døde barn.

— Vi fikk inn to jenter, de så ikke ut til å være mer enn 14 eller 15 år gamle sier han, og legger til at jentene ble hentet og fraktet vekk så snart de ble erklært døde.

Soldater fra de fleste frontenhetene vi snakker med hevder også å ha lidd tap. En 17 år gammel jente forteller at de kom under ild da de overga seg, og gikk mot LTTE soldatene, med hendene løftet over hodet.

— Vi kastet oss rett ned på bakken og ventet til de kom og hentet oss, sier hun.

Mens noen av Karunas enheter skal ha gjort sporadisk motstand, forteller de fleste barnesoldatene vi snakker med at de hadde ordre om ikke å skyte tilbake mot LTTEs styrker. I tillegg hevder mange at de uten klare instrukser regelrett ble dumpet ved fronten like før kampene startet. Flere hevder også at de var svært dårlig utrustet.

— Vi hadde ikke engang våpen å forsvare oss med, sier Thinayanpu, og forteller at hun da kampene begynte sammen med en gruppe på syv andre soldater gjemte seg i et lite hus. Etter tre dager ble de oppdaget og tatt til fange.

Vil forsvare barna

Ifølge UNICEF blir en av hovedprioritetene fremover å beskytte de løslatte barna og sørge for at ingen av dem igjen blir tvunget tilbake i geriljaens rekker. Hva som blir virkeligheten er et annet spørsmål. Ifølge observatører har rekrutteringen allerede begynt i flere områder.

I de fleste landsbyene vi besøker gjør imidlertid befolkningen det klart at det ikke kommer på tale å levere barna tilbake til geriljabevegelsen. De peker på at de først ble tvunget til å gi fra seg sine kjære. Så opplever de at barna ble kommandert til fronten og skutt på av sine egne.

— Om de prøver å rekruttere barna igjen kommer vi til å forsvare oss med økser, kniver og kosteskaft, sier en eldre mann.

KRIGSKIRKEGÅRD: Ved LTTEs krigskirkegårder ligger flere tusen soldater begravet. Heller ikke denne gangen kom alle barna hjem.
HOS FAMILIEN: 14 år gamle Thlikathir (t.v.) prøvde å ta sitt eget liv under kampene. Nå er hun tilbake hos familien. - Da jeg så henne kastet jeg meg rundt halsen hennes og gråt, sier moren K. Vasanthi.
HJEM IGJEN: Mer enn 300 barnesoldater er kommet hjem til sine familier i det østlige Sri Lanka. UNICEF og Redd Barna har organisert arbeidet.