Michiko er en typisk kvinnelig 26-åring fra den velstående japanske middelklassen. Hun og hennes shoppingfrender ser ikke noe merkelig i å bruke tusenvis av yen i designerbutikker, samtidig som de spiser en hamburger til sju kroner på T-banen på vei hjem.

– Overklasse av den typen du finner i England og USA, finnes nesten ikke i Japan. Det du finner, er en stor gruppe forbrukere fra middelklassen som setter pris på godt håndverk og er villige til å betale for merkenavnet, sier Yasuyuki Sasaki, senioranalytiker i Credit Suisse First Boston i Tokyo.

Dystre utsikter Villigheten til å bruke store penger på enkelte merkevarer, kan virke pussig på utenforstående. Daglig kommer meldinger om den japanske økonomiens dystre utsikter. Igjen ser det ut som om økonomien er på vei inn i en lavkonjunktur.

Økonomer etterlyser stadig økt forbruk som den helt nødvendige — men manglende - katalysatoren for å få fart på økonomien. En av de store utfordringene som venter landets nye statsminister Junichiro Koizumi, er å få forbrukerne til å åpne lommeboken.

Imens jubler europeiske motehus over økt salg og økte inntekter. Hva er det som skjer? Hvorfor handler japanerne enten dyrt eller ingenting?

Noen analytikere mener de handler fra etablerte motehus fordi de forventer klærne vil vare og holde seg moderne lengre. Andre tror japanerne trøste-shopper: De handler for å oppmuntre seg selv, eller forsikre seg om sin sosiale status. Atter andre forklarer fenomenet ved å vise til at den store kjøpergruppen er kvinner mellom 20- og 30-år som bor hjemme med foreldrene. De unge kvinnene har fremdeles stor kjøpekraft fordi de ikke betaler husleie.

Motehusene jubler Utenlandske motehus som Burberry, Gucci, Louis Vitton og Prada takker og bukker for den stigende etterspørselen. De har utnyttet nedgangen i boligprisene de siste årene til å åpne flere butikker i Tokyos mest eksklusive strøk.

Louis Vitton har økt salget hvert år siden de åpnet sin første butikk i Japan i 1978. Butikken hevet prisene med 9 prosent i februar i år, uten at dette merkes på salget. Til neste år skal motehuset åpne en 10-etasjers butikk i Tokyo.

I den helt andre enden av shopping-spekteret, gjør billigbutikker det også bra blant unge, kvinnelige shoppere.

– Det kan virke merkelig for utlendinger, men det er enkelt å forklare. Spørsmålet er: Er varen eksklusiv, har den merverdi? Hvis den ikke har det, må varen i hvert fall ha bunnlav pris, sier Sasaki.

Uheldigvis for Japans butikkeiere, ligger de fleste av dem midt mellom de to pris-ekstremene. Og de sliter. I mars gikk salget for supermarkedenes kjedebutikker ned med 5.5 prosent. Det er 28. måned på rad at salget synker.

NTB