Generalene har bestemt seg: Etter hvert som flere og flere vanlige folk og studenter slutter rekkene med munkene, tør de ikke lenger la demonstrasjonene fortsette.

I løpet av gårsdagen ble alle forberedelser gjort til å slå ned demonstrasjonene; soldater, sikkerhetsstyrker og stormpanservogner er flyttet inn i hovedstaden, piggtrådsperringer er forsterket, og vi går ut fra at ammunisjon og tåregass står klar. I natt har det vært portforbud i Rangoon og Mandalay, et portforbud som skal vare i 60 dager. I andre byer har det vært forbud mot at flere enn fem personer kan stå på gaten og snakke sammen.

Alt er indikasjoner på at en unntakstilstand er like rundt hjørnet.

Eksil-burmesere i leirer langs grensen mellom Thailand og Burma Bergens Tidende hadde telefonkontakt med i går kveld, frykter at sammenstøt kan bli like blodige som i august 1988. Da mistet minst 3000 mennesker livet, flere tusen ble fengslet. DET SOM BEGYNTE som forsiktige og lavmælte demonstrasjoner mot dobling av bensinprisene for en måned siden, har vokst til et kraftfullt, men ikke-voldelig, krav om demokrati, menneskerettigheter og bedre materielle kår.

For hver dag som har gått er det blitt stadig mer hørbart at slagordene fra demokratibevegelsen — krav om nasjonal forsoning - er hentet frem igjen. Med nasjonal forsoning mener demonstrantene at det må komme i stand en dialog med militærregjeringen og opposisjonspartiene, at politiske fanger må settes fri og at det må skaffes mat og husly til de som er verst stilte. MENS MILITÆRREGIMET tilsynelatende arbeider under høytrykk for å få satt en stopper for demonstrasjonene, er alle kluter satt til i internasjonalt diplomati for å hindre at sluttstrek blir satt gjennom et blodbad.

I sin tale til FNs hovedforsamling tirsdag varslet USAs president George W. Bush en rekke kraftige straffetiltak. Storbritannias statsminister Gordon Brown vil ha EU med på å legge press på Burma, Raftostiftelsens formann Arne Lynngård har i en henvendelse til utenriksminister Jonas Gahr Støre, ambassadene til Russland, Kina og USA bedt om at alt må gjøres for å hindre blodsutgytelser. Raftostiftelsen føler et spesielt ansvar for Burma, Raftoprisen til Aung San Suu Kyi bidro til at situasjonen i Burma kom i verdens søkelys. Året etter fikk Aung San Suu Kyi Nobels fredspris.

Det blir for øvrig hevdet at det er press fra Kina - Burmas viktigste handelspartner og støttespiller - som har ført til at generalene til nå har vist tilbakeholdenhet med å slå ned på demonstrantene. HELE MANDAG og tirsdag gjentok regimet advarsler til demonstrantene om at «alle uregelmessigheter ville bli slått ned på». Advarslene var først og fremst rettet til de religiøse lederne.

Men munkene har ignorert advarslene, og støtten og tilslutningen fra vanlige folk har bare økt. I toget i går ble påfuglflagget studentene brukte under opptøyene i 1988 oppdaget. Dette kan være en del av årsaken til at militærregjeringen nå har bestemt seg for å slå tilbake. Dessuten var munkene begynt å dele ut bilder av den burmesiske frihetshelten Aung San, far til Aung San Suu Kyi.

I går kveld gikk det for øvrig hardnakkede rykter om at Aung San Suu Kyi var flyttet fra husarresten i sitt hjem til et beryktet fengsel der mange opposisjonsledere holdes isolert. Regimet har avvist dette.

TIGGERSKÅLEN OPP NED: Munkenes sterkeste protest ¿ å snu tiggerskålen med bunnen opp. Det provoserer militærjuntaen. FOTO: REUTERS
STR