Den svært ambisiøse presidenten har brukt perioden til å lede USA i en markant ny retning.

De første 100 dagene av en presidentperiode er en kunstig milepæl, men det er en markering det i USA gjøres svært mye ut av.

Etter å ha blitt tatt i ed foran Kongressen 20. januar startet Barack Obama et politisk maratonløp i bratt motbakke. USA er inne i sin dypeste resesjon siden 1930-tallet, og millioner av mennesker har mistet jobbene sine.

President Obama har gitt seg i kast med en rekke vanskelige saker i tillegg til den økonomiske krisen, og har med det lagt grunnen for resten av presidentperioden.

Med en bør av skyhøye forventninger fra velgerne som stemte ham inn i Det hvite hus, har «virvelvind-Obama» forsøkt å gjøre «alt» på en gang, trass i den enorme oppgaven med å få økonomien på beina.

Ideologisk skifte

I tillegg til å ha fått en stimuleringspakke på 787 milliarder dollar og et budsjett på 3.550 milliarder kroner gjennom Kongressen har den handlingsvillige presidenten i tillegg blant annet fått vedtatt en lov om barnehelse og lik lønn for kvinner.

Mer enn noe annet har Obamas første 100 dager vært preget av et ideologisk skifte til tradisjonell Demokratisk politikk i kampen mot resesjonen, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Obama tar til orde for å bruke mye mer penger på helse, utdanning og grønn teknologi, og mener det er nødvendige investeringer for å gjenoppbygge økonomien.

Professor i statsvitenskap ved Emory University i Atlanta, Merle Black, kaller Obama ekstremt ambisiøs, og hun mener han leder den mest liberale amerikanske administrasjonen noensinne.

– Splittende

I utenrikspolitikken har Barack Obama blant annet startet arbeidet med å trekke ut amerikanske soldater fra Irak, lagt fram en plan for å sende flere soldater til Afghanistan, lovet å jobbe for en atomvåpenfri verden og å lede an i kampen mot klimaendringene.

Han har strukket ut hånden for å bygge opp igjen bruer mange mener ble brent ned under Bush-årene, i tillegg til å håndhilse på Venezuelas president Hugo Chávez.

Han har vært offensiv i arbeidet med å få til fred i Midtøsten og har også strukket ut en hånd til Iran ved å åpne for muligheten for direkte dialog.

Valgløftet om å «forandre Washington», og få en slutt på den dype splittelsen mellom partiene har imidlertid Obama ikke vært i nærheten av å innfri. Valgmotstanderen John McCain sier Obama ikke har gjort noe oppriktig forsøk på å komme republikanerne i møte, noe de republikanske lederne i Kongressen sier seg enige i.

Populær

Hvor mye av sine ambisiøse planer Obama vil klare å få gjennom Kongressen i tiden fremover, er usikkert. Også mange demokrater i Washington er kritiske til den enorme pengebruken presidenten mener er nødvendig for å få økonomien på beina.

Presidenten surfer fortsatt på en popularitetsbølge i befolkningen selv om mange tilhengere er skeptiske til å bruke så mye penger. Obama har hatt en oppslutning på 63 prosent i snitt i sine første 100 dager.

Som følge av den store misnøyen med forgjengeren George W. Bush har Obama stort spillerom. Men Obamas politikk er mindre populær enn presidenten selv, ifølge den kjente meningsmåleren John Zogby.

– Amerikanere er ikke tilhengere av liberalisme og stort offentlig forbruk. Men et flertall av befolkningen liker Obama og er villige til å tro på ham, sier Zogby.

Kevin Lamarque