Til tross for høy arbeidsledighet, blodfattig økonomi og bitter splid: Barack Obama er på vei til å bli en av historiens virkelig store presidenter.

Det mener historiker og professor Brian Balogh. Han leder Miller Center ved University of Virginia og har et ukentlig radioprogram om amerikansk historie.

— En av forutsetningene for at man skal bli en stor president er at man møter usedvanlig harde utfordringer, og de utfordringene kommer i to former: som krig og som økonomisk krise, sier Balogh.

Storhet gjennom krise

Når amerikanske historikere og politiske eksperter skal rangere USAs presidenter er det alltid en trio som dominerer toppen av listen; George Washington, Abraham Lincoln, og Franklin D. Roosevelt. Theodore Roosevelt, Thomas Jefferson og Harry Truman er også nesten alltid med i toppen, mens Ronald Reagan er den eneste av presidentene i nyere tid som hevder seg.

Før valget i 2008 var det mange som håpet at Barack Obama skulle bli en av disse virkelig store, en som forandret historien og staket ut en ny kurs for verdensmakten. Etter nesten fire år med dyp krise og partipolitisk kjekling, er det imidlertid få som snakker om Obama i samme åndedrett som Franklin D. Roosevelt, presidenten som ledet USA ut av den store depresjonen. Men historien har et mye lenger perspektiv, sier Balogh.

— Obama ble valgt midt i en stor, økonomisk krise, og med to pågående kriger. Han trådte inn i en situasjon som ga ham utfordringene og mulighetene til å bli en stor president, sier Balogh.

— Dersom ikke Roosevelt hadde blitt valgt for en ny periode ville ingen ha tenkt på ham som en stor president, fordi han ikke ville ha sittet ved makten lenge nok til at man virkelig så økonomien snu. Perspektivet endrer seg etter hvert som tiden går. Det er en grunn til at de største presidentene er langt tilbake i historien. Harry Truman (1945-1951) ville aldri ha blitt sett på som en stor president for 20 år siden, men mange gjør det nå.

Kapteinens visjon

Historikeren Henry Adams, som levde på 1800-tallet, sa at store presidenter må "være som en kommandør på et skip. Han må ta styring, stake ut kurs og søke en havn."

De største presidentene har alle hatt en visjon om hva Amerika skal være, og har klart å dele denne visjonen med det amerikanske folket, og sette den ut i praksis. Her kommer Obama til kort, mener historiker Fred I. Greenstein.

— Obama er flink og effektiv når de gjelder å kommunisere, men han klarer ikke alltid å uttrykke seg med en lidenskapelighet som er overbevisende, som gjør at man virkelig tror på ham, skriver Greenstein, som er professor emeritus ved Princeton University, i en e-post til Bergens Tidende.

Greenstein tror det er en kombinasjon av flere ting som gjør at én president blir en suksess der en annen feiler: visjon, kommunikasjon, organisasjon, og politiske ferdigheter spiller alle en viktig rolle. Men det gjør også følelser. Greenstein peker på Bill Clinton og Richard Nixon som eksempler på presidenter som oppnådde mye, men likevel ødela med temperament og impulskontroll: "Man skal passe opp for presidentkandidaten som mangler emosjonell intelligens. Uten det kan alt det andre falle i grus," skriver Greenstein.

Splid og union

Presidenter må ta sjanser og ikke være redd for å følge sine visjoner, mente historikeren Arthur Schlesinger, Jr. Han var en av USAs fremste eksperter på området og publiserte sammen med faren Arthur Sr. rangeringer av presidentene helt siden 1948. I boken "Rating the Presidents; Washington to Clinton" skrev Schlesinger at felles for de store var at de alle "skjønte at det å regjere betyr å velge".

"De tok alle risikoer for å nå sine mål. De utløste alle intens kontrovers. Og de splittet alle nasjonen, med unntak av Washington, før de gjenforente den på et nytt nivå av nasjonal forståelse," skrev Schlesinger.

Ambisiøs agenda

Nettopp dette karakteriserer Barack Obamas lederskap, og derfor er han på vei mot storhet, mener historiker Brian Balogh.

— Noe av det viktigste som karakteriserer de virkelig store, er en evne til å være tøff, motstandsdyktig og målrettet i en svært vanskelig situasjon. Samtidig må de være villig til å lære underveis. Dette var en av Reagans største styrker, sier Balogh. - Reagan endret den ideologiske kursen til landet, og klarte å gjennomføre sin agenda. Det er det som karakteriserer en stor president, uavhengig av hva man måtte mene om den agendaen.

Balogh mener Obama har vist slike kvaliteter med helsereformen, og at han er den mest suksessfulle presidenten når det gjelder utenrikspolitikk siden krigen. Samtidig tror han presidenten må være forsiktig med å uttrykke en del av sine mål i et vanskelig politisk klima.

— Noe av presidentens visjon tror jeg ikke vi får høre før etter valget, hvis han vinner. Jeg tror en del av den visjonen er at USA ikke er eksepsjonell, det er en stor nasjon, men en nasjon som må operere i en verden og på en internasjonal arena sammen med mange andre. Men i dagens USA er det politisk selvmord å si noe slikt, sier Balogh.

**Du kan høre Brian Baloghs radioprogram om amerikansk historie på nettet på [backstory.org](backstory.org).**