– Det er vanskelig for alle her, uansett om du er serber eller muslim, sier Ibrahim Delic (51).

Bonden fra den vesle muslimske landsbyen Janja i Republika Srpska bor i det som var Karadzic' gamle kjerneområde. Her ledet den tiltalte krigsforbryteren gjennom flere år kampen for å skape rene serbiske områder i Bosnia.

I dag er store deler av Republika Srpska – formelt en del av Bosnia, i praksis et selvstyrt serbisk område – gjenoppbygd. Ifølge tall fra det lokale statistikkbyrået har økonomien vokst med godt over ti prosent det siste året, men mye av veksten skjer rundt hovedstaden Banja Luka.

Og for Delic, som er på vei tilbake til sin vesle gård med 100 kilo gjødsel på lasteplanet bak den gamle hesten, har det gått motsatt vei.

– Gjødselen er blitt tre ganger så dyr i løpet av det siste året. Jeg tjener mindre penger enn før, men klarer da å få endene til å møtes på en måte.

– Ti år er borte

Arbeidsledigheten i området er skyhøy, det meste av industrien er lagt ned og mange livnærer seg som sesongarbeidere i Kroatia, Montenegro eller Serbia. Andre får strøjobber innen byggebransjen, eller gjør som Hatidza Emsija og sønnen Mersad.

De selger frukt og grønnsaker fra noen kasser foran den lokale kirkegården. For en inntekt på om lag 1300 kroner i måneden, samt grønnsakene og frukten de ikke får solgt, brødfør de familien på ni mennesker.

Emsija er bitter etter alt som er skjedd de siste 15 årene.

– Min mann og min bror satt i konsentrasjonsleir. De er verken fysisk eller mentalt i stand til å jobbe lenger, forteller hun.

Selv ble hun plassert i en interneringsleir i flere år.

– Ti år av mitt liv er borte, jeg klarte aldri å skaffe barna mine et godt liv.

Emsija er glad for at Radovan Karadzic nå er arrestert og håper han får sin straff. Hun vil likevel ikke legge all skyld for dagens situasjon på den tidligere presidenten i republikken.

– Toppfolkene på alle sider har skylden. Først stemmer vi på den ene og så den endre. Men politikerne lyver bare, ingenting blir bedre.

Fortsatt strid

Hva som kommer til å skje med Republika Srpska, en del av Bosnia-Hercegovina som er dominert av serbere, er usikkert. I dag ligger mye av makten hos FNs stedlige representant, som er øverste myndighet i Bosnia-Hercegovina, men mandatet løper ut ved utgangen av året.

Ventetiden bruker bosniske og serbiske toppolitikere i landets to hovedsteder Sarajevo og Banja Luka på å krangle om det meste. Nesten ikke en dag går uten at beskyldninger slenges frem og tilbake. Mange serbere ønsker å løsrive seg helt, eller bli en del av Serbia.

Og like under overflaten lurer stridighetene mellom folkegruppene. I Janja, noe så uvanlig som en muslimsk landsby i Republika Srpska, var bare noen hundre muslimer igjen på midten av nittitallet. Nå har mange av dem kommet tilbake, og det har også serbiske flyktninger fra andre deler av Bosnia.

– Selv har jeg alltid hatt kontakt med serbere her. Men for dem som hadde familiemedlemmer eller nære venner som ble drept under krigen er situasjonen en annen, sier Ibrahim Delic.

Bare én moské igjen

15 kilometer unna, i fylkeshovedstaden Bijeljina, er kvinnene allerede i ferd med å samles i moskeen to timer før fredagsbønnen.

Sultan Suleiman, den stores moské, er snart ferdig bygd, og den eneste moskeen i drift i Bijeljina. Før krigen var det fem moskeer her, og bare én kirke. Nå er det én moské og om lag ti kirker.

– Før krigen var det 30.000 muslimer her. Nå er det om lag 11.000, forteller Ibrahim Imsirovic, sekretær for det islamske samfunnet i Bijeljina.

Under byggingen støtte de på problemer.

– Folk slengte grove fornærmelser til arbeiderne, og flere ganger ble de angrepet. I tillegg ble det plantet våpen på byggeplassen for å legge skylden på oss.

– Hvem gjorde det?

– Politiet kom aldri opp med noe navn på noen skyldige.

– Hvorfor ikke?

– Det spør vi oss selv om, også. Vi har anmeldt om lag 20 saker, det kan ikke være slik at de ikke har klart å løse en eneste en, sier Imsirovic.

Paul S. Amundsen
Paul S. Amundsen
Paul S. Amundsen