SØREN HOLM-HANSEN

Det internasjonale samfunnet oppdaget sent hva den serbiske diktatoren Slobodan Milosevic var i ferd med, før man grep inn i 1999 og lot NATO stoppe de siste krigshandlingene på Balkan.

Siden er utallige krigsforbrytere dømt ved FN-tribunalet i Haag, flere står på listen.

Sporene

Overalt på Balkan opplever man sporene — spor av de ødeleggende kriger, utløst av gamle rivaliseringer, stormaktsdrømmer og stormannsvanvidd, og spor av den uforsonligheten som krigsnederlag og hevngjerrighet etterlater,

Spør man mannen i gaten, hører man først og fremst ønsker om å vende tilbake til en normal hverdag. En ting er nasjonal stolthet, en annen å finne jobb og forsørge familien. Det siste veier tyngst.

Men spør man noen av de politikerne som mannen i gaten stemmer på, lyder helt andre og uforsonlige toner. Og det gjelder langt fra bare det ultranasjonalistiske SRS i Serbia, som står sterkt, men neppe kommer med i regjeringen.

Kosovo-konflikten handler om at det store albanske flertallet i den serbiske provinsen har ualminnelig dårlig erfaring med styret i Beograd og krever selvstendighet. Kosovoalbanerne nyter Vestens sympati, og begeistringen over USA og NATOs militære inngripen i Kosovo-krigen avspeiles i provinshovedstaden Pristina, der man har oppkalt en bulevard etter USAs president Bill Clinton.

Frykten

Men kosovoalbanernes sak er ikke fullt så enkel. Denne uken meldte en tidligere geriljaleder og statsminister se frivillig for FN-domstolen i Haag, som har reist tiltale for 37 tilfeller av krigsforbrytelser mot mannen, Ramush Haradinaj, regnet som helt i Kosovo.

Det serbiske mindretallet i Kosovo frykter - ikke uten grunn - å bli glemt av det internasjonale samfunnet og deretter overkjørt av hevngjerrige albanere.

I Pristina setter Oliver Ivanovic, leder av Den serbiske liste for Kosovo og Metohija, ord på frykten: - Væpnede albanere i uniformer vil være en trussel for serbere i Kosovo. Se på fortiden. Albanske mordere går fritt rundt, sier han og legger til at serberne har dårlige erfaringer med den internasjonale KFOR-styrken som skulle beskytte mindretallet.

Unnskyldning?

En annen tidligere jugoslavisk provins har havnet litt lenger tilbake i hukommelsen, men de etniske spenninger består også i Bosnia som nå er delt mellom serbere og muslimer og kroater.

I denne uken avgjorde FNs internasjonale domstol at massakren på nesten 8000 muslimske menn i Srebrenica-enklaven i 1995 var et folkemord ifølge FN-konvensjonene, men Serbia som nasjon kan ikke holdes juridisk ansvarlig.

Den provestlige president i Beograd, Boris Tadic, oppfordret parlamentet til å vedta en generell unnskyldning til muslimer og kroater i Bosnia. Oppfordringen utløste omgående nye kontroverser, som understreker de åpne sårene.

Et rykte er nok til å sette kruttønnen i brann. Det så man senest i 2004, da tre serbiske barn druknet ved et uhell. Lynraskt het det at det var albanernes skyld, og blodige sammenstøt var igjen en realitet.

Hvem er det som skylder hvem en unnskyldning?

Svaret er langt fra entydig.

VALDRIN XHEMAJ