Drapet på den tidligere libanesiske statsministeren Rafiq Hariri 14. februar i fjor utløste folkelige demonstrasjoner som endte med at Syria — som fikk skylden for attentatet - ble presset ut.

En samlingsregjering - med Hizbollah som medlem - ble etablert. Den shiamuslimske organisasjonen med nære bånd til Syria og prestestyret i Iran ble etablert for å kjempe mot Israels invasjon i 1992. Nå gikk Hizbollah inn en som en deltaker i en regjering bygget på flertall i parlamentet.

Folk begynte å håpe på nasjonal forsoning og økonomisk fremgang.

Men ett problem har overskygget mye av det positive i Libanons politiske utvikling og ført til politisk krise siden i fjor, ifølge Knudsen: Hizbollahs manglende vilje til avvæpning. - Libanon er av FN pålagt å avvæpne alle militsgrupper - det vil i praksis si Hizbollah. Det har ikke vært mulig å finne en politisk løsning på dette internt i Libanon tross lange forhandlinger.

— Libanons regjering har ikke maktmidler til å tvinge gjennom en avvæpning. I realiteten er det Hizbollah som har hatt kontrollen med den sørlige grensen mot Israel.

— De har svært avanserte våpen, de har veltrente soldater og soldater som er villige til å utføre oppdrag der de høyst sannsynlig vil miste sitt eget liv, sier Knudsen.

- Hvorfor skjer kidnappingene? - Hizbollahs angrep gjenspeiler deres forsøk på å fremstå som forsvarere av Libanons suverenitet mot Israelsk aggresjon - men er også helt klart et svar på Israels pågående angrep i Gaza.

— Et av de viktigste utenrikspolitiske målene for Hizbollah er å hjelpe palestinerne og svekke israelerne. Det er sterke både praktiske og ideologiske bånd mellom palestinske Hamas og Hizbollah.

— Jeg tror vi må se dette i sammenheng med det som skjer i Gaza.

— Samtidig henger det sammen med innenrikspolitiske forhold i Libanon. Det er minkende støtte til Hizbollahs militære rolle blant befolkningen Libanon. Folk, særlig i sør, er lei av å betale prisen for Hizbollahs angrep. Kidnappingen er en måte å vise styrke på.

- Hvorfor reagerer Israel som det gjør? - Jeg er overrasket over at Israel gir så kraftig gjensvar. Normalt ville Israel sendt en haug med granater og angrepet Hizbollah-baser med fly og ikke angrepet Libanons infrastruktur.

— Dette er en veldig kraftig opptrapping. Israels angrep på sivile mål i Libanon går mye lenger enn det som folkerettslig ville være en akseptabel respons - og det er derfor viktig at Norge nå har fordømt Israels angrep.

— Libanon er ikke i stand til å svare på dette. Israels mål kan være å påføre Hizbollah et militært nederlag og tvinge Libanon til å ta et oppgjør med Hizbollah.

— Problemet er at regjeringen i Libanon mangler maktmidler, og at det ikke er mulig å påføre en gerilja et totalt nederlag slik du kan gjøre med en hær på slagmarken.

- Hvem er deltakerne i konflikten? - I tillegg til Israel, Hizbollah og Libanon, er det Syria og Iran, som begge støtter Hizbollah. Angrepet på Libanon kan trekke hele Midtøsten inn i konflikten.

- Hva vil skje videre? - Libanon har veldig tette bånd til store land i vesten, spesielt til Frankrike, men også til USA og Storbritannia. Man vil ikke tillate en ukritisk opptrapping av en konflikt i Libanon. I verste fall kan Libanon bryte sammen politisk. Da vil man kunne se konturene av en borgerkrigsliknende tilstand.