JAKOB RUBIN

Abdel al Rasak suger langsomt på vannpipen.. Den gamle irakeren sitter på sin stamplass innerst i kroken. Kafeen er stuende full.

Han sitter godt. Kun sjelden har han vært nødt til å velge en annen plass siden han første gang gikk inn døren en gang i 1940-årene.

Al Shah Bandar har overlevd mange kriger, akkurat som den 75 år gamle mannen. Men kafeen har plass i historien, og Abdel al Rasak er en gammel gartner i skitne klær.

Det var på denne kafeen kunstnere og politikere planla revolusjonen mot britene i 1950-årene.

Klodens midtpunkt

Al Rasak husker godt de fremmede. De ga ham kjeks da han var gutt. Siden begynte han å jobbe for en av de rikeste av dem.

— Han hadde en stor hage der jeg dyrket grønnsaker. Hans hus lå like der borte om hjørnet, peker mannen en tykk pekefinger.

Abdel al Rasaks øyne løper i vann. Luften er tett av søt røyk. Gutter sleper brett med små glass søt te i sikksakk mellom benkene og vannpipene på gulvet.

Det var glede i Bagdad da britene ble kastet ut etter 40 års okkupasjon, husker han.

Selv tok al Rasak ikke del i planleggingen av revolusjonen, fordi han skulle passe engelskmannens urtehage. Det gjorde i stedet en flokk poeter og politikere som alle irakiske barn i dag lærer navnene på i skolen.

Mennene sitter tett i kafeen. Ytterklærne beholdes på. Det er kaldt tross solen på den irakiske senvinterdagen. Noen drikker te - den koster ti øre - men de fleste gjør det ikke.

For Abdel al Rasak er kafeen klodens midtpunkt. Han har vært på Al Shah Bandar hver dag i hele sitt liv. På den muslimske helligdagen sitter han der hele dagen. Om kvelden stikker kan innom en annen kafé, før han tar bussen hjem.

Minner om drømmen

Kafeen ligger i en av Bagdads eldste bydeler kalt Mutanambi, like overfor britenes gamle guvernørbygning. Den overtok de etter ottomanerne som dominerte Irak i 400 år. al Shah Bandar har ligget på gatehjørnet 50 meter fra Tigris siden 1800-tallet. Kalifer og prinser har vært der. Kunstnere og bønder som al Rasak likeså.

Den gamle gartneren vil gjerne snakke, og forteller at han begynte å jobbe da han var fire år. Han gjør det stadig, sier han, og viser sine ru never. Han minnes at tidene var bedre i gamle dager. Brød var også billigere.

Via tolken spør jeg ham om den truende krigen som ingen i Bagdads berømte kafé synes å være synderlig påvirket av.

— Hva skal amerikanerne her? Vi har da ikke angrepet dem, svarer han med ufortynnet irakisk logikk.

Al Rasak er ikke redd for krigen. Allah beskytter ham. Det verste som kan skje er at han dør, og det kan han leve med. Det er likevel snart på tide, sier han.

Praten går livlig. Mennene sitter tett, det ropes ikke, på sin vis er stemningen andektig, men det er selvfølgelig også en høyhellig fredag. Lurvete malerier og fotografier pryder veggene og forteller om den gang Bagdad var sentrum for drømmene om Østens mystikk.

Kjedelig tv

I kafeen har Tiden vært sjefarkitekt. Rommet er skapt av slitasje, av elde og historie - det skal mer enn en moderne datamaskin til å romme alt som i tidenes løp er blitt sagt i Al Shah Bandar.

Utenfor kafeen myldrer araberne, som bare de kan. Kaotisk, bevisst uten struktur, nyskjerrige, med masse tid og likevel travelt. Anmassende, snakkende og likevel elskverdig.

Fredag er bokdag i Mutanambi-bydelen. Hundrevis av boder falbyr brukte og nye bøker.

— Irakere leser mye fordi de ikke har penger, og fordi det ikke er noe på fjernsynet, forteller en kunde.

Det siste kan lett bekreftes. Saddam Husseins statlige tv-kanaler viser gamle fotballkamper og evinnelige opptak av den store i alle mulige situasjoner.

En butikk selger Koraner og lærebøker i islam og det arabiske språk. Bøkene er kunstverk. Med gullrygg og en imponerende trykkvalitet i flere farger.

— Islam er en kjærlig religion. Prinsippene bygger på sjenerøsitet, og alle muslimer bærer budene i seg, sier innehaveren Dr. Safaar.

Han vet ikke prisen på koranene, men sier i stedet: «Ta denne».

Dr. Safaar rekker frem den Koranen har har utnevnt til butikkens fineste. Jeg nekter. Jeg vil ikke ta den gratis.

— Koranen byr oss å gi Koraner til dem som ikke har noen. Vær så god - ta den. Det vil bringe oss glede, sier Dr. Safaar.

Det var en god dag å leve.

BERØMTHET: Al Shah Bandar er en berømt kafe med historie. Det var her kunstnere og politikere planla revolusjonen mot britene i 1950-årene.<p/> FOTO: JAKOB RUBIN