Heidi Amsinck

London

Den kommende britiske folkestemningen om EU-grunnloven ble i går av statsminister Tony Blair beskrevet som et en-gang-for-alle oppgjør med britisk euro-skepsis, som ultimativt avgjør landets fremtid i EU.

Folkeavstemningen vil tidligst bli avholdt om ett år, og trolig først etter neste parlamentsvalg som ventes i mai 2005.

Tony Blair bekreftet at britene skal stemme om grunnloven — som ser ut til å bli vedtatt av EU-landene i midten av juni - men først når parlamentet har godkjent den, noe som kan ta mange måneder.

Tidligere hadde Blair-regjeringen nektet å holde folkeavstemning. Blair forsvarte i går kuvendingen med at Storbritannia har behov for å ta en skikkelig debatt om landets ståsted i EU.

Hans tale til Underhuset ga det inntrykk at regjeringen var blitt nødt til å skifte mening på grunn av misvisende påstander fra den euroskeptiske konservative opposisjonen og tabloidpressen.

— Det har vært en, delvis vellykket, kampanje for å overbevise Storbritannia om at Europa er en sammensvergelse rettet mot oss, snarere enn et partnerskap som er innrettet til oss, i vår nasjonale interesse, sa Blair, som tilføyde at det var på høy tid å konfrontere de britiske mytene om EU.

Blair advarte motstanderne av forfatningen om at det reelt sett er Storbritannias fremtidige plass i EU som står på spill.

Politiske observatører ser imidlertid Blair-regjeringens kuvending som et forsøk på å vinne tid og som en erkjennelse av at man i lengden ville bli nødt til å gi etter for opposisjonen og skeptiske aviser som Rupert Murdochs innflytelsesrike The Sun.

Ved å love en folkeavstemning nå, men skyve den ut i tid, fjerner regjeringen dette temaet fra debatten forut for EU-valget i juni og parlamentsvalget i 2005.

Kuvendingen skyldes derimot ikke at regjeringen ser den nye forfatningen som en så viktig forandring i forholdet mellom Storbritannia og EU, at britene er nødt til å gi sitt samtykke. Ikke engang Maastricht-traktaten utløste en folkeavstemning i Storbritannia - siste gang britene stemte om Europa var i 1975.

Den britiske beslutningen vil legge press på andre EU-land for å holde folkeavstemninger. Stemmer britene nei, går hele EU, avhengig av hva som skjer i andre lande inn i ukjent lende. Et nei vil trolig også koste Tony Blair lederskapet.

Lykkes det derimot for Blair å få britene til å stemme ja, kan det styrke Storbritannias fremtidige rolle i EU-samarbeidet.

Foreløpige meningsmålinger antyder at det kan bli et nei eller i beste fall meget tett løp.

(Jyllands-Posten/Bergens Tidende)