Sommeren 2002: Ekstremnedbør, flommer og masseevakuering i Tsjekkia og Tyskland. Farlig, brun sky av forurensning over Asia. Rekordvarme i Norge. Nye FN-rapporter om rovdrift på kloden, nedsmelting av isen i Arktis og massiv forurensning av verdenshavene.

Ikke akkurat til å bli oppstemt av, hvis man da ikke er dommedagsprofet. Men er det sant? Er det riktig slik Verdens Naturfond hevder, at Verden holder på å gå tom for plass og ressurser, at jordens befolkning blir tvunget til å kolonisere to planeter innen år 2050 hvis utarmingen av naturressursene fortsetter i dagens tempo?

— Vi kjenner alle Klagen, og vi har hørt den så ofte at enda en gjentakelse er - ja, nesten betryggende. Det er bare et problem. Den er ikke sann, mener den danske statistikeren Bjørn Lomborg, som i 1998 skrev den kontroversielle boken Verdens sande tilstand . Boken er nå kommet på engelsk i utvidet utgave, og er blitt en internasjonal bestselger.

Dømt etter reaksjonene må Lomborg enten være gal eller genial. Den danske regjeringen mener tydeligvis det siste, siden han er utnevnt til direktør for det nye Institutt for miljøvurdering som skal gi «mer miljø for pengene». Av miljøvernere er han kalt Judas og miljøets David Irving, historikeren som benekter Holocaust.

— Menneskeheten har fått det bedre på nesten alle målbare fysiske måter. Sur nedbør dreper ikke skogene, luft og vann blir stadig mindre forurenset, den gjennomsnittlige levealderen øker, fattigdommen blir redusert, vi mister stort sett ingen arter. Og innsatsen mot drivhuseffekten er tvilsom, hevder Lomborg.

Han hevder menneskenes bekymringer stammer fra mediene. Mediene fôrer oss med negative nyheter, og blir hjulpet av velmenende miljøvernere, som villig maler fanden på veggen.

BT presenterer Lomborgs syn på det han kaller de største miljømytene i vår tid. Vi har innhentet kommentarer til Lomborgs påstander fra miljøvernminister Børge Brende og en del forskere, og sammenliknet hans virkelighetsbeskrivelse med rapporter fra FN og miljøorganisasjonen Verdens Naturfond (WWF):

Bjørn Lomborg: - Det er ingen grunn til å tro at CO2-utslippene alene er årsak til temperaturstigningen som har funnet sted. Jeg er skeptisk til den ukritiske fokuseringen på begrensning av CO2-utslippene som et middel til å begrense drivhuseffekten.

— Det er langt dyrere å gripe inn, slik vi gjør nå, enn å ta omkostningene ved å tilpasse oss forhøyede temperaturer. Effekten av å sette Kyoto-protokollen om utslippskutt ut i livet, er mikroskopisk. En stabilisering av CO2-utslippene på 1990-nivå vil koste verden mer enn dobbelt så mye som det drivhuseffekten koster alene. Dette er en voldsom sløsing med ressurser. For hva det koster å imøtegå drivhuseffekten kunne vi betale for at hele resten av verden fikk rent drikkevann, hvilket ville redde flere millioner menneskeliv i året og forhindre rundt en halv milliard sykdomstilfeller.

Klimaforsker Helge Drange, Nansen-senteret: - Blant seriøse klimaforskere er det ingen særlig tvil om at vi opplever en klimaendring som er delvis menneskeskapt. Vi kjenner ikke utfallet av dette gedigne eksperimentet. CO2 har lang oppholdstid i atmosfæren. Det vil ta rundt 100 år å bremse effektene av drivhuseffekten, det setter klimaendringene i et helt spesielt lys. Derfor blir det en avveining mellom å være føre var og gripe fatt i problemet nå, eller å ta følgene senere.

Miljøvernminister Børge Brende: - Ekstremnedbøren i Europa i sommer gjør at vi nå for første gang begynner å se konkrete følger av klimaendringene også i vår del av verden. Klimaspørsmålet er vår tids største miljøutfordring. Den globale oppvarmingen slår inn i hele vårt naturgrunnlag og svekker det biologiske mangfoldet.

Bjørn Lomborg: - Raseringen av artsmangfoldet er en av miljøbevegelsens yndlingshistorier. Påstanden gjentas i sin uendelighet, men den er usann.

— Vi mister 40.000 arter i året, 109 om dagen, er vi blitt fortalt i et par tiår. Tallene er blitt en del av vår kollektive bevissthet. I dag har vi ingen anelse om hvor mange arter som lever på jorden. Noen sier 80 millioner, men vi har bare talt opp rundt 1,5 millioner. I motsetning til hva mange tror, er omkring 90 prosent av den store, indre brasilianske regnskogen fremdeles intakt. I de delene som er utryddet, har man gjenfunnet en pen andel av de artene som for 20 år siden ble antatt å være utdødd. I nyere forskning antas det at den reelle utryddelsesraten ligger på mellom 0,01 og 0,15 prosent hvert tiår. Tallet på 40.000 er blitt kynisk fremsatt for å hevde nødvendigheten av politisk handling, men det stemmer ikke med virkeligheten.

Børge Brende: - Globalt mister vi flere tusen arter hvert år. I Norge er hundrevis av arter truet av utryddelse. Halvparten lever i barskog, derfor må vi verne mer.

FNs miljøprogram: - Vi mister 100 arter hver dag. Nesten en firedel av alle pattedyr og 12 prosent av fuglene er truet. 5611 plantearter står i fare for å bli utryddet.

Bjørn Lomborg: - Vi slipper aldri opp for olje eller andre ressurser. Jorden er ufattelig mye rikere enn alle våre behov. Vi blir bedre og bedre til å finne nye råstoffer og utnytte ressursene. Vi blir bedre til å utnytte oljen - bilen kjører lenger på literen, fyringen er mer effektiv og varer kan produseres med mindre energi. Oppfinnsomheten vinner over knappheten og fremtidspessimismen.

— Det blir stadig mer mat per person på jorden. På tross av befolkningsvekst, er det blitt klart færre som sulter. Globalt sank prisen på mat med ca. 50 prosent fra 1960 til 1994.

Verdens Naturfond: - Vi ville trenge fire jordkloder hvis alle mennesker skulle hatt dagens norske forbruksnivå. Kloden lider under skjevt fordelt overforbruk. Med dagens veksttrender vil vi trenge en biologisk kapasitet tilsvarende to jordkloder innen 2050.

FNs miljøprogram: - En femtedel av jordens befolkning bruker 90 prosent av verdens ressurser. Veksten må bremses. Over halvparten av verdens befolkning vil oppleve vannmangel om 30 år hvis vi ikke endrer kursen.

Børge Brende: - Vi trenger ikke endre selve konseptet i vårt levesett. Det som trengs er små kursjusteringer. Vi må resirkulere mer, tenke mer på energibruken vår når vi lar oss transportere og når vi bygger hus. Det er stor forskjell på et hus som er oppvarmet med jordvarme og med olje. Vi må ta i bruk markedsøkonomien for å stimulere til en mer miljøvennlig og bærekraftig utvikling, for eksempel økt bruk av fornybare energikilder.

Bjørn Lomborg: Noen arter, som isbjørn og hvalross, vil lide under stigende temperatur og nedsmelting av isen, mens andre, herunder menneskene, vil tjene på voksende områder med produktiv jord og skog.

— Jeg tror heller ikke på storstilt petroleumsvirksomhet i arktiske områder. Teknologiske fremskritt fører til at andre konkurransedyktige energikilder overtar.

— Virkningene av temperaturstigningen er ikke det viktigste. I det arktiske området er alkoholmisbruk en langt større trussel mot menneskenes velferd.

FNs miljøprogram: - Rask nedsmelting av isen åpner for et storstilt olje-, gass- og mineraleventyr. Over 70 prosent av de arktiske områdene kan om 50 år være sterkt påvirket av industrivirksomhet og forurensning.

Professor Ola M. Johannessen, Nansen-senteret: - Våre prognoser viser en 80 prosent reduksjon av isutbredelsen om sommeren rundt 2080. Om vinteren er reduksjonen bare ca. 20 prosent. Vi kan ikke med sikkerhet hevde at smeltingen de siste 20 årene skyldes global oppvarming. Smelting av isen kan ha både fordeler og ulemper. Mindre is gir nye havområder med stor kapasitet til å ta opp CO2. Isfrie områder åpner for nye seilingsleder. Det mest alvorlige er at selve motoren til Golfstrømmen kan bli påvirket av mer ferskvann, noe som kan få innvirkning på vårt klima.