EYSTEIN RØSSUM

Kathrin Schulze (39) har god tid til å snakke, der hun sitter på en benk utenfor den mektige St. Peter und Paul-kirken i Görlitz. Og det enda hun er på arbeid.

Vi er så langt øst vi kan komme i Tyskland. Nedenfor renner grenseelven Neisse, på andre siden ligger polske Zgorzelec.

— Jeg mistet jobben som ekspeditør etter at muren falt, i 1990. Etterpå sto jeg i en kiosk et års tid; så var det slutt der også, sier 39-åringen.

Kathrin har nå en såkalt «euro-jobb» - ett av regjeringens tiltak for å få folk tilbake i arbeid. For en euro og 20 cent i timen selger Katrin postkort inne i kirken.

Men det er nesten like mange arbeidsledige på tiltak som turister der inne, Kathrin kan ta pause med god samvittighet.

En av fem uten arbeid

Nesten fem millioner tyskere er i samme båt som den 39 år gamle alenemoren. Det er en av hovedgrunnene til at sosialdemokratenes Gerhard Schröder ligger an til å måtte rydde kanslerkontoret etter valget søndag 18. september. Og ingen steder er situasjonen verre enn i det gamle DDR. I Görlitz er over 22 prosent uten arbeid - ti prosent over landssnittet.

— Det er håpløst. Vi tenker på å flytte til Østerrike, sier Kathrins søster, Simone Herrmann (41). Både hun og mannen har vært arbeidsledige i årevis.

De blir i tilfelle i godt selskap. Ikke siden 1945 har flere tyskere emigrert: I fjor var det offisielle tallet 130.000. I år ser de ut til å bli enda flere.

Flertallet reiser til tyskspråklige Østerrike og Sveits. Men flere tusen gjør også som bryggerieier Wolfgang Bauer.

— Da den første polske bussen dro mot vest, kjørte jeg mot øst. Jeg skjønte hvor veksten måtte komme, gliser tyskeren bak gedigne gullbriller på kontoret sitt i polske Lwowek Slaski.

Ifølge EU-kommisjonens visepresident Günter Verheugen er det nå flere tyskere med arbeidstillatelse i Polen enn det er polakker med arbeidstillatelse i Tyskland.

Betong og øl til Tyskland

Etter de mange diamantringene og diamantklokken å dømme lønte turen seg for Bauer. I 1999 kjøpte han bryggeriet Browar Slaski. Målet er å selge dyrt polsk øl til kresne tyskere. «Vi brygger øl slik ingen i Tyskland lenger har råd til», står det på Bauers brosjyrer. Han har allerede dratt i land flere priser for Polens beste øl.

— Dette ølet er håndlaget. I Tyskland ville jeg gått konk etter en uke, sier bryggerieieren.

Noen kilometer lenger øst er forretningsideen den samme. Her støper fabrikksjef Piotr Slawuski betongtrapper for tyske husbyggere så støvskyen står. Fabrikken eies av det tyske familiefirmaet Bürkle, ikke langt fra Stuttgart, og over 80 prosent av produksjonen går til Tyskland.

— En arbeider hos oss koster en fjerdedel av en tysk arbeider, sier Slawuski.

Bürkle har fortsatt en fabrikk i Tyskland, men heller ikke der er det tyske ansatte lenger.

— Etter et par år her, får arbeiderne våre tilbud om å jobbe i Tyskland en periode for tysk minstelønn. Det er tre ganger betalingen de får her, sier Slawuski, som har 50 arbeidere i sving.

Akkurat nå går forretningene greit. Men han frykter at stigende lønnskostnader i Polen skal ødelegge lønnsomheten.

— Vår mulighet ligger i produkter laget på mål, der det kreves håndarbeid. Der kan vi konkurrere, sier Slawuski.

Jentene drar sin kos

På andre siden av grensen sitter overborgermester Joachim Paulick i et rådhus fra 1500-tallet, midt i en av Tysklands flotteste middelalderbyer, og prøver holde motet oppe.

Görlitz har aldri sett bedre ut; millioner av euro er brukt til å sette i stand over 4000 fredete bygninger etter murens fall. Paulick skulle bare hatt noe å fylle dem med.

Praktisk talt all industri fra DDR-tiden er gått til grunne. Bare med den lokale brunkull-gruvedriften og de tre kullkraftverkene forsvant 6500 arbeidsplasser. Tekstilfabrikkene gikk dukken over natten, det samme skjedde med elektroindustrien.

Da muren falt hadde Görlitz 75.000 innbyggere. Siden den gang har 15.000 pakket sakene sine og dratt.

— Det er ungdommen som forsvinner, og særlig jentene. Det er et stort problem, sier Paulick, som håper at turistene snart skal oppdage Görlitz. Sammen med sin polske tvillingby har de søkt om å bli europeisk kulturhovedstad i 2010, det har gitt litt blest.

Tror ikke på noen

Paulick vil ikke gi østutvidelsen av EU og åpningen av grensen mot Polen skylden for Görlitz' problemer Han kan ikke se at polakkene har stukket av med mange arbeidsplasser - kanskje bortsett fra noen i håndverksbransjen.

— Og uansett er delingen av byen kunstig. Fram til 1945 var Görlitz og Zgorzelec en by, sier Paulick, som er stolt av den nye fotgjengerbroen som ble åpnet over grenseelven i fjor. Han tror grensebyen kan få en ny vår, med fortsatt økonomisk hjelp til næringsutvikling.

Som god kristendemokrat mener overborgermesteren at Angela Merkel og CDU/CSU er de beste til å få Görlitz og Tyskland på rett kjøl.

Det gjør ikke det arbeidsledige søstrene på benken utenfor kirken.

— Ja, vi skal stemme. Men det eneste som er sikkert, er at vi ikke vil stemme på Angela Merkel eller Gerhard Schröder. Dem har vi mistet troen på for lengst. Egentlig tror vi ikke på noen politikere lenger, sier Kathrin Schulze.

HARDERE KONKURRANSE: I årevis har Skorupa Zdziskaw (51) solgt billige sigaretter til tyskere og polakker på gaten i Zgorzelec. — Konkurransen blir hardere og prisforskjellen mellom Polen og Tyskland mindre og mindre, sier Zdziskaw. <br/>Foto: GORM K. GAARE
BILLIGERE HENDER: Noen mil inne i Polen støper tysk-eide Bürkle Rakowice betongtrapper for det tyske markedet. — Lønnskostnadene her er en tredel av de tyske, sier fabrikksjef Piotr Slawuski (t.h.).