ATLE M. SKJÆRSTAD

Sikkerhetsrådet har gitt regjeringen i Sudan frist til førstkommende mandag for å avvæpne Janjaweed-militsen — symbolet på roten til det som omtales som den største humanitære krisen i verden.

SKAL VI TRO landbruksminister Majzzoub al-Khalifa, som leder den sudanske regjeringsdelegasjonen til fredssamtalene i regi av Den afrikanske union (AU) i Nigerias hovedstad Abuja, gir Khartoum-regjeringen blaffen i truslene fra FN om økonomiske og diplomatiske straffetiltak om kravene i resolusjonen ikke imøtekommes.

— Frister vil komme og gå. Forhandlingene vil fortsette, sier han ifølge NTB.

Khartoum-regjeringen kan innta en slik holdning vel vitende om at det i øyeblikket ikke er flertall i FNs sikkerhetsråd for radikale tiltak for en fredelig løsning i Darfur.

Jan Pronk, den spesielle Sudan-utsendingen til FNs generalsekretær, kommer en av de første dagene til å avgi en rapport der det antakelig vil hete at Khartoum-regjeringen er kommet Sikkerhetsrådet noe i møte for å skape fred i Darfur, Storbritannias utenriksminister Jack Straw har, etter besøk i flyktningleirer, uttalt seg i positive vendinger, og talsmenn fra både Kina og Pakistan har allerede sagt at det ikke blir aktuelt med sanksjoner.

USA vil etter alt å dømme fremme et forslag om kraftige straffetiltak, men konklusjonen blir at Sikkerhetsrådet vedtar en oppfølgingsresolusjon der regjeringen i Sudan får mer tid på seg.

VÅPENHVILEFORHANDLINGENE i Abuja snegler seg fremover etter at det etter mye tautrekking ble enighet om en firepunkts dagsorden.

Torsdag middag var man fortsatt ikke ferdig med mer enn de innledende ýøvelseneý. Så snart man kommer til neste punkt, er det imidlertid overhengende fare for at Abuja-møtet kan bryte fullstendig sammen.

Dagsordenen inneholder nemlig et forslag om at soldatene fra de to opprørsbevegelsene JEM og SLA skal samles i leirer for avvæpning. Dette er Khartoum-regjeringens motkrav for at den brutale Janjaweed-militsen skal avvæpnes.

De to opprørsbevegelsene har kjempet i flere dager for at punktet om samling i leirer skulle utgå av dagsordenen, men måtte til slutt gi etter slik at Abuja-møtet ikke brøt sammen før det egentlig var kommet i gang.

MENS DEN DIPLOMATISKE kvern langsomt maler videre, forverres spesielt den humanitære og sanitære situasjonen for den rundt regnet millionen av mennesker som er drevet på flukt, enten i eget land eller over grensen til nabolandet Tsjad.

De ferskeste rapportene, blant annet fra Leger uten Grenser, forteller at det kommer inn mer mat enn tidligere, men at det skorter på den videre interne fordeling. Denne er spesielt vanskelig i områder med store konsentrasjoner av flyktninger, enkelte steder kan det være «byer» med så mange som 100.000.

For svært mange av flyktningene gjelder det at de har fått brutt ned immunforsvaret på grunn av mangel på mat og vann, frykten og det generelle presset man utsettes for ved å være på flukt. Dermed er flyktningene også lettere utsatt for de epidemier som nå synes å spre seg raskt - kolera, hepatitt E og mer banalt diaré.

Hjelpeorganisasjonene er i ferd med å forsterke sin innsats, men det pekes på at selv om hjelpearbeidet nå kan komme i gang uten hindringer, så vil flyktningene i Darfur være avhengig av hjelp utenfra i minst et år fremover før man kan snakke om noen form for normalitet.