Også Hellas og Portugal står på listen over de seks EU-landene som har gitt Norge oppbakking.

Støtten er kommet i form av skriftlige merknader sendt til EFTA-domstolen, der saken skal opp til behandling — muligens en gang i november.

Det er ESA, overvåkingsorganet som passer på at EØS-avtalen blir fulgt, som har saksøkt Norge. De mener forbudet mot privateide pengespill-automater bryter med EUs konkurranseregler, all den tid det fortsatt skal være tillatt med statlig eide automater. Et totalforbud hadde vært greit, men ikke forskjellsbehandling av staten og private, mener ESA.

413 milliarder i året

Rettssaken blir imøtesett med stor spenning i hele EU. En rekke EU-land har akkurat som Norge en eller annen form for statlige spillemonopoler.

En fersk EU-studie anslår at spilleindustrien i EU omsatte for svimlende 413 milliarder kroner i 2003 - og da er premiene trukket fra. Den kaken er det mange som gjerne vil ha en bit av.

EU-kommisjonen har varslet at den misliker flere av statsmonopolene, men har ennå ikke kommet så langt at det er tatt ut søksmål mot noen.

Norge ligger først i den rettslige løypa, og EFTA-dommen kan legge klare føringer for liknende saker senere i EUs domstol.

- Ren støtte til Norge

— Alle de seks skriftlige merknadene som har kommet inn gir klar støtte til Norges syn, sier en godt fornøyd Fredrik Sejersted hos Regjeringsadvokaten, som skal føre Norges sak for retten i Luxembourg.

EFTA-domstolen har ennå ikke gitt offentligheten innsyn i innspillene.

Men også to andre, uavhengige kilder som ikke vil bli sitert med navn bekrefter at Norge har fått støtte fra de seks.

— Jeg har kun lest Nederlands kommentarer. De er å anse som en ren støtte til Norges syn, sier rådgiver Unn Hovda Sandven i Kultur- og kirkedepartementet.

Ikke overraskende er flere av dem som har meldt seg selv under press. Både Ungarn, Nederland, Sverige og Finland fikk tidligere i vår brev fra EU-kommisjonen med kritiske spørsmål om deres spillemonopoler. Søksmål kan være neste trekk fra Brussel.

Kommisjonen forsiktig

EU-kommisjonen har også sendt inn kommentarer i forkant av Norges sak, noe den alltid gjør når EFTA-domstolen skal behandle saker.

— De er langt mer forsiktige i sin argumentasjon enn ESA har vært, sier advokat Sejersted.

En annen kilde tett på prosessen sier at EU-kommisjonens uttalelse må tolkes som at de ikke ønsker å ta parti i saken.

For regjeringen vil det være et stort og smertefullt nederlag om Norge skulle tape i Luxembourg. Statsråd Trond Giske har holdt en høy profil, og det norske diplomatiet i Brussel har da også lagt seg i selen for å sikre seg støttespillere.

— Dette har vært en sak vi har følt var viktig, og vi har vært i kontakt med en del land, bekrefter ambassaderåd Ole Bjørn Røeggen ved den norske EU-ambassaden i Brussel.

Hvor viktig støtten til syvende og sist blir, gjenstår å se. De tre dommerne i EFTA-domstolen står helt fritt til å vurdere jussen, uavhengig av hva EU-kommisjonen eller EU-landene måtte mene.