I 2015 er det nytt valg i Myanmar. Da kan Suu Kyi bli president. Torsdag ble det klart at hun nå offisielt er presidentkandidat.

— Jeg vil stille til presidentvalget, og jeg er helt åpen om det, sa demokratiaktivisten til møtet i World Economic Forum om Øst-Asia i Naypyidaw.

Militærregimet satte Aung San Suu Kyi i husarrest i 1990 . Samme år fikk hun Raftopris, og i 1991 Nobels Fredspris. Etter at hun ble frigitt fra husarresten i 2010 er hun blitt mottatt som et statsoverhode, blant annet da hun endelig besøkte Bergen i fjor, da over 20.000 hyllet henne på Torgallmenningen.

Leder i Raftostiftelsen, Therese Jebsen, påpeker at Suu Kyi nå går inn i en annen rolle.

— Hun kan ikke bli president før grunnloven endres. For hennes ekteskap med en utenlandsk statsborger diskvalifiserer henne ifølge dagens konstitusjon. For å få endret grunnloven er hun avhengig av støtte fra millitæret. Derfor må hun være forsiktig med å utfordre dem. Som politiker må hun velge andre strategier enn som menneskerettighetsaktivist. Det blir spennende å følge henne fremover.

Advarer mot gaver

Bergensburmeser Kathie Aye har møtt Aung San Suu Kyi både i hjemlandet før hun selv flyktet, og i Bergen i fjor. Hun er glad for at Suu Kyi nå snakker åpent om at hun vil bli president, men også hun tviler på om opposisjonslederen makter å få den posisjonen, ettersom de militære fortsatt har stor makt i nasjonalforsamlingen.

— Hun kan fortsatt bli visepresident. Nå er det to visepresidenter nesten uten makt. Men siden hun er et ikon og har en spesiell posisjon, tror jeg at hun kan gjøre det bedre, sier Kathie Aye.

Hun er fortsatt bekymret for situasjonen i Myanmar og advarer norske givere mot å sende penger uten å følge det opp.

— Man bør egentlig vente til mottaksapparatet er bedre. Eller i hvert fall være forsiktig. Jeg tror ikke grunnlaget er godt nok for å håndtere mange penger.

Therese Jebsen er enig.

— Det handler både om kapasitet til å forvalte økonomisk støtte hos de som er til å stole på, og om at mange aktører ikke er interessert i å forvalte støtten til beste for folket. Da Suu Kyi var i Bergen sa hun at det er mange flotte aktører med genuin menneskerettighetsagenda i landet, men at det også er flere som vil misbruke støtten. Det er veldig viktig at vestlige organisasjoner ikke er naive i forhold til hvilke krefter som er i spill. Det er mange aktører som har andre agendaer enn menneskerettigheter, og de må holdes i sjakk. Dette er jo det landet i verden med mest naturressurser. Det er mye som lokker næringsinteresser dit og mange aktører med ulike agendaer, sier Jebsen.

Kritikk

I april i fjor ble Suu Kyi valgt inn i nasjonalforsamlingen i Myanmar sammen med 42 partifeller fra Nasjonalligaen for demokrati (NLD)

— Om hun blir landets leder vil avhenge av folkets vilje. Om folket vi ha henne, vil jeg akseptere det, sa nåværende president Thein Sein til BBC i fjor.

Han er tidligere leder i militærjuntaen som styrte landet frem til 2011. Flere har advart mot å over­vurdere den positive utviklingen i Myanmar. Men grunnen til at både USA og EU har lettet på sank­sjonene, er at det har skjedd helt konkrete endringer i regimet.

Suu Kyi har fått kritikk for å ha vært tilbakeholden og ordknapp om de tiltakende minoritetsproblemene i enkelte delstater.

Therese Jebsen mener Suu Kyi har vært varsom med å kritisere overgrep mot minoriteter av taktiske grunner.

— Det er sjokkerende å se hvordan den muslimske minoriteten blir behandlet. Hun er nok forsiktig med å utfordre de hun er avhengig av å få støtte fra.

Men i et møte med Kjell Magne Bondevik fredag, gikk hun lenger enn tidligere i å ta et oppgjør med håndteringen av etniske konflikter, ifølge den tidligere norske statsministeren.

— Suu Kyi var skarpere i kritikken nå enn hun har vært. Hun sa at politiet gjør for lite for å beskytte den muslimske minoriteten rohingyaene. Årsaken er etter hennes mening at politiet ikke har fått instruks fra regjeringen om å ta seg av dette, sier Bondevik til NTB.

- Vil se på statsborgerskap

Rohyingaene regnes ikke som en etnisk minoritet, og er ifølge FN en av verdens mest forfulgte grupper. Forrige uke foreslo myndighetene i delstaten at denne gruppen skal nektes å få mer enn to barn. Suu Kyi tok avstand fra forslaget, ifølge Bondevik.

— Hun kritiserte tobarnspolitikken og sa at hun ikke kjenner til noen lov som gir rett til å innføre en slik politikk, sier Bondevik.

Også spørsmålet om statsborgerskap for den muslimske minoriteten ble et tema på møtet. Myndighetene mener rohingyaene er ulovlige innvandrere fra Bangladesh, og de nektes derfor statsborgerskap.

— Det er et kjernepunkt i problematikken. Suu Kyi viste til en lov fra 1982 som regulerer dette og sa at det kan være grunn til å revurdere spørsmålet, sier Bondevik.

Han mener man må kunne forvente at en med Suu Kyis bakgrunn sier klart fra om overgrep og etnisk diskriminering. Han er glad for at hun er tydeligere på dette punktet nå enn tidligere.

— Det er positivt. Det er mange som forventer at hun som menneskerettighetsforkjemper skal tale minoritetenes sak. Nå har hun gjort det, både offentlig og gjennom det hun sa til oss i møtet, sier Bondevik.

En annen etnisk konflikt som gir grunn til bekymring, er kampene mellom regjeringsstyrker og opposisjonelle i delstaten Kachin like ved den kinesiske grensen. Bondevik frykter at dette kan være en reell trussel for demokratiet i Myanmar.

— Det kan i verste fall være en unnskyldning for de militære for å gripe inn og ta styringen igjen. Det er svært viktig å unngå, sier han.

Myndighetene inngikk torsdag en fredsavtale med kachin-minoriteten, men flere av punktene forutsetter nye avtaler og forhandlinger.

- Positiv til demokratihjelp

Bondevik er i Myanmar i regi av Club de Madrid, en organisasjon av over 90 tidligere presidenter og statsministre som arbeider for demokrati. Organisasjonen ønsker å bistå i demokratiprosessen, og tilbudet ble tatt godt imot av Suu Kyi, som selv håper å vinne presidentvalget om to år.

— Hun er åpen for demokratiassistanse. Organisasjonen kan bistå på flere områder, for eksempel når det gjelder hvordan man skal utvikle en føderalstat, sier Bondevik.

Et sentralt tema i samtalene var politiske krav som Suu Kyi og partiet har stilt i forbindelse med valget. Suu Kyi ga uttrykk for utålmodighet for at spørsmålet om 200 politiske fanger ennå ikke er løst. Hun håper også på fortgang i prosessen med å endre grunnloven, som i dag favoriserer de militære.

Raftostiftelsen på vakt

Raftostiftelsen vil følge nøye med i utviklingen fremover og er ikke redd for å kritisere prisvinneren fra Myanmar om hun eventuelt skulle bli president.

— Som menneskerettighetsorganisasjon er jo vi på vakt. Vi støtter de uavhengige menneskerettighetsforkjemperne og er rede til å kritisere Suu Kyi om det skulle bli nødvendig. Men hun vil forhåpentligvis være opptatt menneskerettigheter i fremtiden og. Det er viktig at vi i Vesten følger nøye med på utviklingen fremover.

.

I BERGEN: I fjor kunne Aung San Suu Kyi endelig hylles i Bergen, 22 år etter at hun fikk Raftoprisen. Her møter hun eksilburmesere på Torgallmenningen.
SEAN MELING MURRAY