I striden om Hariri-tribunalet står to verdensforståelser mot hverandre. Ingen vet når neste attentat skjer.

Både forskningsleder Are Knudsen ved Chr. Michelsens Institutt (CMI) og forsker Kari Karame ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) tror faren for nye politiske attentater er overhengende.

– Situasjonen er labil og folk er veldig redde. Jeg er bekymret for at det skal komme nye attentater når som helst. Men jeg tror ikke det er så stor fare for sammenstøt mellom grupper eller noe som kan føre til ny borgerkrig. Den faren var større ved juletider, etter drapet på minister Pierre Gemayel, sier Kari Karame til Bergens Tidende.

Heller ikke Are Knudsen ser faren for ny borgerkrig som den største. – Men jeg er redd for at det brer seg en oppfatning av at man må begynne å slåss, at det ikke nytter med politiske løsninger og at konflikter må løses med våpen.

Dyp politisk krise

Siden drapet på statsminister Rafiq Hariri i 2005, har det meste vært mørkt og trist. Libanon var i ferd med å vinne tilbake posisjonen som Midt-Østens perle, med hovedstaden Beirut som Midt-Østens svar på Paris. Etter borgerkrigen mellom 1975 og 1990 hadde landet mirakuløst reist seg som en fugl Fønix. En suksesshistorie.

Den politiske krisen i Libanon har vært total siden november i fjor. Da gikk alle ministerne fra Hizbollah ut av statsminister Fuad Sinioras regjering i protest mot at regjeringen støttet opprettelsen av et tribunal eller en domstol som skal dømme de skyldige i drapet på Hariri.

Saken splittet ikke bare regjeringen, den splitter også folket. Sunnier står mot shiaer, de syriskfiendtlige mot syriskvennlige. Den politiske dragkampen har fortsatt utenfor parlamentet og regjeringskontorene, og det er et omfattende krav i befolkningen at statsminister Siniora skal gå av.

FN gir frist til 10. juni

Krisen er så alvorlig at parlamentet ikke har trådt sammen en eneste gang i 2007. Presidenten i parlamentet, Nabih Berri som er syriskvennlig, har nektet å kalle det sammen, slik at det kunne stemme over opprettelsen av Hariri-tribunalet.

Statsminister Siniora ba likevel FN om hjelp til opprettelsen av tribunalet, og denne uken ga Sikkerhetsrådet sin støtte til det. Ti land stemte for resolusjonen. Ingen gikk imot, men de fem landene Russland, Kina, Sør-Afrika, Indonesia og Qatar stemte blankt.

Nå har FN gitt Libanon en frist til 10. juni om å godkjenne opprettelsen av tribunalet. Men det er lite som tyder på at Nabih Berri vil kalle inn nasjonalforsamlingen, og dermed åpne for et slikt vedtak.

Hvis de folkevalgte ikke holder fristen, kan Sikkerhetsrådet i henhold til kapittel 7 i FNs charter opprette domstolen utenfor Libanons grenser og utpeke dommere og aktor. Kapittel 7 i FN-charteret omhandler trusler mot verdensfreden og kan håndheves med militær makt. Kypros har godkjent at rettssaken kan arrangeres der.

Skrekkscenariet

Saad Hariri, som er sønn av den drepte statsministeren og leder for det syriskfiendtlige flertallet i Libanon, er glad for FN-vedtaket.

– La oss gå sammen om å forsvare denne internasjonale domstolen, som gir oss libanesere en sjanse til å vise samhold. Nok er nok, vi vil ikke ha mer splittelse, sa Saad Hariri i en fjernsynssendt oppfordring til den syriskvennlige opposisjonen i Libanon.

CMI-forsker Are Knudsen tror ikke det er grunnlag for noe slikt samhold. Tvert imot. Det siste halvåret har det vært en strøm av utenlandske meglingsforsøk – amerikanske, franske, fra EU, den arabiske liga, Qatar og Saudi Arabia – men ingen har lykkes.

– Skrekkscenariet er et nytt attentat mot en av de politiske lederne. Det er det jeg frykter mest. De mange bombeattentatene er teknisk avanserte, kaldblodig gjennomført og nesten umulig å oppklare. Man står uten sikre spor, uten klare gjerningsmenn, noe som øker frykten og mistenksomheten. Jeg tror ikke det er noe land i verden som har så mange uløste drap på høyt profilerte ledere som Libanon, sier Knudsen.

De skuffede flytter

Tilbake sitter en utmattet befolkning. Den økonomiske situasjonen er alvorlig. Tradisjonelt har Libanon hatt mange turister, spesielt fra Saudi-Arabia og Egypt. I fjor ble sommersesongen ødelagt av krigen. Nå ser det ut til å bli en ny spolert sesong, med tomme gater og ingen kunder i butikkene.

Faren er at med nye politiske, økonomiske og sikkerhetsmessige tilbakeslag vil folk flytte ut. Fra i fjor sommer og frem til januar var det 100.000 libanesere som reiste fra landet. De fleste er unge menn.

– Det nye er at det nå også er folk med gode stillinger som flytter med sine familier. De vil ikke at barna skal vokse opp under samme forhold som dem selv. De er skuffet over den politiske klassen som krangler om maktposisjoner og dreper hverandre i gitte situasjoner, sier NUPI-forsker Kari Karame.