Det er ti år siden den kalde krigen ble erklært død og maktesløs.

Supermaktene har inngått en serie nedrustningsavtaler for å redusere antall våpen. Men både militære og sivile eksperter frykter at det i dag er større fare for at atomvåpen kan bli tatt i bruk enn det var da den kalde krigen var på sitt kaldeste.

n Terrorister med atomvåpen kan slå til i løpet av de kommende ti årene.

n USA og Russland sitter fortsatt med fingeren på avfyringsknappene.

n Irans og Nord-Koreas atomprogram skremmer.

n Behov for nye og strengere nedrustningsavtaler.

Dette er noe av bakteppet for og konklusjonene fra en internasjonal konferanse om masseødeleggelsesvåpen i den amerikanske hovedstaden denne uken. Konferansen, arrangert av Carnegie-stiftelsen for Internasjonal Fred, skal, om stiftelsen når sine mål, lede frem til en verdensomspennende enighet om et nytt og strengere nedrustning— og ikkespredningssregime. Sluttmålet er, om ikke å avskaffe våpnene, så å gjøre bruken av dem så vanskelig at de ikke betyr noen umiddelbar trussel.

Hver seg har Russland og USA omkring 5000 atomladde strategiske stridshoder.

I statistikken betyr dette mer enn halvering siden den kalde krigen og nedrustningsprosessen mellom de to supermaktene startet. Men det er fortsatt mer enn nok til å utslette verden så mange ganger at det ikke er verd å tenke på en gang.

Om våpnene er blitt færre, har det ikke påvirket faren for ukontrollert bruk av våpnene. Både i Russland og USA sitter fortsatt mannskapene i sine kommandosentraler med fingrene på avfyringsknappene.

En misforståelse, en feiltolkning, svikt i kommunikasjoner kan føre til at raketter avfyres.

Sergej Rogov, sjef for det velrenommerte Instituttet for USA-Canada-studier i Moskva, sa det slik:

— Dere aner ikke hvor mye nedrustningsprosessen mellom Washington og Moskva er satt tilbake, og hvor stor del av skylden for dette som kan tilskrives krigene på Balkan.

Han siktet bl.a. til det mellommenneskelige tillitsskapende arbeidet som kunne ha bidratt til at fingrene ble fjernet fra avfyringsknappene.

Rogovs bakgrunn fra før de første nedrustningsavtalene USA - Sovjetunionen var en realitet, gir en klar pekepinn om at dette er en mann som vet hva han snakker om.

Han deltok i en paneldebatt med bl.a. den tidligere øverstkommanderende for USAs strategiske styrker, general Eugene E. Habiger. En av de viktigste konklusjonene var nettopp et øyeblikkelig behov for tillitsskapende tiltak mellom atomstyrkene i USA og Russland.

Om ikke dette er urovekkende nok , presenterte professor William Potter, leder av Ikkesprednings-senteret (CNS) ved Monterey-instituttet i California, konklusjoner fra en omfattende forskning om atomterrorisme - «Atomterrorismens fire ansikter».

Her heter det bl.a. at på grunn av den manglende sikkerheten på atomanlegg i Russland, Pakistan og Sentral-Asia, er det grunn til økt frykt for at terrorister kan få tak i høykvalitet anriket uran som kan brukes i enkle atomladninger.

CNS-forskerne hevder at de terroristene som jakter på dette materialet, om de ikke allerede har skaffet seg det, gjør det for å bruke våpnene.

Uansett hvordan de brukes, vil de føre til store menneskelige og materielle skader.

Rapporten peker på behovet for at myndighetene i de enkelte land behandler dette spørsmålet med åpenhet overfor offentligheten, bl.a. med opplæring i hvordan man kan beskytte seg både mot radioaktiv stråling og langvarig radioaktiv forurensning.

Og - kanskje det viktigste - at vanlige mennesker får klar beskjed om at de er en reell risiko for at terrorister kan ta atomvåpen i bruk før det inntreffer et nytt 11. september.

Arbeidet for å hindre spredning av atomvåpen siden begynnelsen av 1960-årene har båret frukter. Det var ventet at det i løpet av 1970-årene skulle være mellom 20 og 30 atommakter. I dag er det under ti.

Men frykten for en farligere spredning er langt større i dag enn bare for få år siden. Dette skyldes først og fremst atomprogrammene til Nord-Korea og Iran.

Senator Edward M. Kennedy hevdet i en tale til konferansen at det vil være USAs største strategisk feiltrinn i historien om landet ikke snarest setter i gang omfattende tiltak for å hindre at de to landene snarest stanser sin forskning og utvikling.

Senere deltakere i diskusjonene uttrykte klar frykt for at ikke minst Nord-Korea, om landet får fullført sitt atomprogram, kan bidra til spredning av ferdigutviklete atomvåpen eller materiell til å produsere slike, i en målestokk det er vanskelig å forestille seg.

Kennedy tok til orde for et tilbud til Nord-Korea for å få stanset landets atomprogram. Forslaget inneholder krav om sanksjoner (boikott) dersom landet ikke overholder inngåtte forpliktelser.

Ifølge Carnegie-stiftelsens rapport har Nord-Korea i dag, basert på åpne kilder, tilstrekkelig til å kunne produsere 8-10 atomvåpen pr. år.

Professor Graham Allison ved Harvard-universitetet sa i sin oppsummering at verdenssamfunnet ikke måtte plassere seg i en slik situasjon at Nord-Korea og Iran blir virkelige atommakter, uten at det er forsøkt å gjøre noe med det.

Som viseforsvarsminister i den første Clinton-administrasjonen var Allison med og sikret at sovjetrussiske atomvåpen utplassert i Ukraina, Hviterussland og Kasakhstan ble tilbakeført til Russland etter Sovjetunionens fall.

— Det er uunngåelig at verden ikke blir enda mer utrygg om vi ikke gjør noe raskt i løpet av det neste tiåret, sa Graham Allison.

Dommedagsprofetier med utgangspunkt i skrivebordsforskning? Vanskelig for en legmann å si. Men det er en realitet at Georgia-universitetet i nær fremtid sender et team til Norge for å skaffe mer materiale om status for samarbeidet med Russland om sikring av atomlagre og lagre for atomavfall.

— Men finnes det ikke nok informasjon om dette i offisielle dokumenter?

— Det kan være riktig å se med egne øyne og høre med egne ører, sier en pensjonert professor engasjert på spesialoppdrag.

Carnegie-stiftelsen på sin side er allerede i gang med en omfattende kampanje for et forbedret og styrket ikkespredningsregime. En av forfatterne til rapporten, assisterende energiminister Rose Gottemoeller i Clinton-administrasjonen er allerede i Moskva for å få president Vladimir Putin og hans medarbeidere med på laget.

Det kan antakelig trenges.

SKREMMER VERDEN: En nordkoreansk soldat kikker mot grensen mot Sør fra et vakttårn i Panmunjom. Atomprogrammene til Nord-Korea har spredd frykt i resten av verden, og eksperter mener muligheten for at atomvåpen vil bli brukt av denne eller andre atommakter er stor. Ifølge åpne kilder kan Nord-Korea i dag produsere 8-10 atomvåpen pr. år. <p/> FOTO: YOU SUNG-HO, REUTERS