Hans sønn Saif al-Islam og etterretningssjef Abdullah al-Senussi får også en arrestordre mot seg. Det melder nyhetsbyrået Reuters.

— Dette har skjedd uvanlig raskt, sier Morten Bergsmo, en seniorforsker ved PRIO som deltok i opprettelsen av Den internasjonale straffedomstolen (ICC), til Aftenposten.no.

Han påpeker at det vanligvis tar flere måneder, opptil et år, før dommerne ved ICC bestemmer seg for å utstede arrestorde etter at en etterforskning er igangsatt.

Kan trenge hjelp til arrestasjon

Sjefsanklager Luis Moreno-Ocampo ba i mai retten om å utstede arrestordre på de libyiske lederne. Bakgrunnen er drap på demonstranter etter 15. februar. Domstolen mener dette utgjør forbrytelser mot menneskeheten.

Domstolen skriver at vertslandet er forpliktet til å følge opp arrestordren, men legger til at det ikke er sannsynlig at det vil skje.

— Samarbeid med det libyiske overgangsrådet og andre stater kan bli nødvendig for å sikre at det tre mistenkte blir arresterte, skriver domstolen i en pressemelding.

Sønn og svigerbror

Sønnen Saif al-Islam er utdannet i Storbritannia, og har under konflikten vært regimets ansikt utad. Han var tidligere kjent som en reformater, men har siden FN-resolusjonen i mars sluttet opp om farens linje.

Abdullah al-Senussi leder Libyas fryktede etterretningstjeneste, og er svigerbror til Gadafi. Han har rykte på seg for å være svært brutal.

Til TV-stasjonen Al-Arabiya sier Moreno-Ocampo at han forventer at Gadafi blir arrestert innen utgangen av året.

Forpliktet til å pågripe

Morten Bergsmo mener at den raske behandlingstiden kan indikere både at ICC er blitt mer effektive enn før, i tillegg til at bevisene mot de tre trolig er overbevisende.

— Uten at jeg kjenner bevisene, virker det som om man sitter på sterke beviser om at det har skjedd alvorlige overgrep og at man har klare bevis som kobler de det er utsedt arrestorde mot til disse overgrepene. Ofte kan det være vanskelig å bevise at overgrepene er beordret av en statsleder, sier han.

Han legger til at arrestordren betyr at Muammar al-Gadafi, sønnen Saif og Abdullah al-Senussi betyr at deres internasjonale bevegelsesrom nå er kraftig redusert.

— Myndighetene i alle ICCs medlemsland forplikter seg nå til å pågripe dem. Men arrestordren gjør det ikke umulig for andre å forhandle med Gadafi. Det kan være moralsk vanskelig for en representant for et ICC-medlemsland å gjøre det, men det er ikke noe i folkeretten som forhindrer det, sier Bergsmo.

Ikke Sri Lanka

Mens de ansvarlige for overgrepene i Libya raskt ble håndtert av ICC, er det fortsatt mange statsledere som ikke er blitt holdt til ansvar for sine ugjerninger.

På Sri Lanka sitter fortsatt president Mahinda Rajapakse trygt, til tross for at en FN-rapport tidligere i sommer fastslo at hans regime var ansvarlig for flertallet av drapene på rundt 40.000 sivile i den siste fasen av borgerkrigen der.

Bergsmo påpeker at dette ikke skyldes at ICC er politisk motivert i sine handlinger, men at domstolen får sine rammer satt av FN.

— Verken Libya eller Sri Lanka er medlemmer av ICC. I Libyas tilfelle henviste Sikkerhetsrådet situasjonen til ICC. Det har de ikke gjort med Sri Lanka, og derfor kan ikke ICCs dommere utstede noen arrestordre mot regjeringen der.

- Så det er en politisk prosess som gjør at noen straffes mens andre går fri, selv om det ikke er ICC som står for den politiske prosessen?

— Ja, ICCs rolle er å forholde seg til de reglene som eksisterer. Sikkerhetsrådets avgjørelser er jo i høyeste grad politiske, sier seniorforskeren.