KLAUS JUSTSEN

Å følge Arnold Schwarzeneggers valgkamp foran valget i California er som å følge opptakene til en ny film eller tv-serie av det mer lettbente slaget. Ikke så mye den nyslåtte politikerens fortid som bodybuilder og skuespiller, mer den velsmurte maskin som omgir og beskytter ham.

«Takk» som betyr kutt ...

Selvfølgelig må han beskyttes mot rivalene, enten de er fra hans eget republikanske parti eller fra demokratene, men i enda større grad må den politiske debutanten beskyttes mot seg selv. Hver gang Arnold våger seg ut på tynn is, lyder det et «takk» fra en av de alltid tilstedeværende hjelperne. Det kunne like gjerne ha vært det «cut» som avbryter filmopptak.

Til nå har systemet virket. Kritikken for å være overflatisk, mannssjåvinistisk og politisk uerfaren har gjort like liten virkning som egget som traff den 56-år lett bedagelige muskelbunten der han er bredest.

På gamle trakter

Sammenlikningen med karrieren, som gjorde mannen fra Østerrike like berømt som rik, var uunngåelig da et av valgmøtene ble lagt til Los Angeles Central Studios. Der er store deler av Terminator-filmene tatt opp.

Skjønt, valgmøte i tradisjonell forstand er dette ikke. Kandidat Arnold er gjest i den sterkt høyreorienterte Sean Hannitys radioshow, som, slik verten fastslår med et selvtilfreds smil, går fra kyst til kyst på nesten 400 lokale stasjoner.

De 200 tilhørerne er håndplukket blant Hannitys mest trofaste lyttere og den jødiske republikanerens koalisjon, hvis medlemmer ville bli dypt fornærmet hvis de ikke ble plassert et godt stykke til høyre for midten av amerikansk politikk.

Alle kommer i god tid. Det er drinker og munter oppvarming i Studio 5, før gjestene etter passende sikkerhetskontroll slippes inn i Studio 6, så de kan omkranse Hannity og Schwarzenegger når den røde lampen lyser.

De to mennene mottas med stående applaus. Begge bukker og takker igjen og igjen. Hannitys forsikringer om at han er glad og beæret over å ha en så celeber gjest besvares med at æren helt og holdent er på Arnolds side.

Høflighetene ledsages av det første av en rekke spørsmål, som tross en aggressiv tone har et innhold som ikke ville få noen ungdomsskoleelev til å sette et eneste «æh» inn i svaret.

Jo, den politiske novisen hadde virkelig nytt å være med i kveldens tv-debatt. Ja, han bare elsket det. Han hadde det godt med politiske temaer og gledet seg over å kunne forklare i hvilken retning han aktet å føre California når han 7. oktober blir valgt til å erstatte den upopulære demokraten Gray Davis.

Glir utenom

Arnold glir elegant utenom når han blir bedt om nøyaktig å forklare hvordan han vil føre USAs største stat ut av det økonomiske uføret med budsjettunderskudd og økende ledighet.

Etter noen forklaringer om at alle problemer kan fikses med innsparinger og uten skatteøkning, griper kandidaten sjansen til å fortelle en helt personlig historie om sine evner som økonomisk vismann. At han skulle bli avbrutt av et oppfølgingsspørsmål fra Hannity, er det ingen fare for.

Det er historien om opptaket av Terminator 3 tilskuere og lyttere skal høre, selv om den er fortalt til bevisstløshet under den korte valgkampen.

Produsentene ville legge opptakene til Canada, for da kunne det spares åtte millioner dollar. Alltid patriotiske Arnold sa nei. Det måtte det forhandles om. — Jeg skjøt inn noen av mine egne penger i prosjektet, og gjennom forhandlinger ble det oppnådd innsparinger. Vi ble her og dermed var jeg med på å skape 500 arbeidsplasser i California.

Statens navn uttales med en tykk aksent, der den første a-en lyder som en mellomting av u og a og den første i-en gjøres dobbelt eller tredobbelt. En ekte Arnold-fan finner det så sjarmerende at guvernør Davis ble avkrevd en unnskyldning da han på spøk stilte det som et krav for å bli guvernør at statens navn kunne uttales korrekt.

Sirkus for folket

Atmosfæren i det enorme filmstudioet får en sirkusaktig karakter under den første av flere lange reklamepauser. Arnold, som er i sin politiske uniform - blazer og kremfargede benklær, skriver autografer på alt fra papirbiter til en plastutgave av seg selv som actionmann.

Da publikum bes om å vende tilbake til sine plasser, så det politiske forhøret kan gjenopptas, reagerer flere som om det var en unødvendig avbrytelse av dagens virkelige formål. Nå hadde de det så fint på planeten Hollywood.

Selv for Hannity var kandidatens økonomiske redegjørelse ikke helt fyllestgjørende. Kan Arnold virkelig fylle hullet på åtte milliarder dollar med innsparinger?

Nesten, og det som mangler kan skaffes ved å selge av statens eiendeler. Hvilke eiendeler sies det ingenting om, og det synes verken å interessere intervjuer eller tilhørere. Derimot utløser en forsikring om bare å heve skattene i en unntakstilstand begeistret bifall, da unntakstilstand forklares som terrorangrep eller jordskjelv.

Så er det de mer private problemene, som intervjuet i 1977 da Arnold skrøt av å ha deltatt i gruppesex med en ung svart kvinne og kolleger. Det var også et intervju i sommer der en veldreid blondine ble beskrevet med vulgærspråk og et annet intervju om fornøyelsen ved å snu opp ned på en kvinne og stikke hodet hennes i toalettet. - Velgerne er likeglade med hva jeg sa den gang. Jo, selvsagt har jeg begått feil, men nå vil de høre noe om mine visjoner for California.

Applausen gjør det klart at Hannity ikke skal gå lenger med snoking i privatlivet, som om noen ville drømme om å mistenke ham for å ha slike planer.

Kvinnejegeren ...

Det er ikke alle som lar den politiske debutanten slippe så billig. Det har vært demonstrasjoner under det tydelige slagordet: «Ingen grafser som guvernør».

Med det hentydes det til utallige beretninger om at Schwarzenegger har hatt vanskelig for å holde fingrene for seg selv, når unge attraktive kvinner har vært innen rekkevidde. Under et besøk i England ble problemet så påfallende at vertene forsynte gjesten med økenavnet «blekkspruten».

Hvis noe har bitt seg fast på den solbrente mannen, som selv etter 56 år ikke har et eneste grått hår og en nesten naturlig hårfarge, så er det beskyldningene om manglende respekt for kvinner.

En Kennedy i motvind

Meningsmålingene viser at kvinnelige velgere er langt mindre begeistret for Arnold enn menn. Som en god hustru har Maria Shriver forsøkt å bøte på skadene ved å føre valgkamp på mannens vegne.

Det har vært en betinget suksess. Kanskje fordi 47-årige Shriver har John F., Robert og Edward Kennedy som onkler og selv er demokrat. Kanskje fordi hun hver gang er blitt møtt av velorganiserte og høylytte demonstrasjoner.

Den risikoen løpes ikke i filmstudio. Demonstrantene var der, men ble holdt utenfor den tungt bevoktede porten, og tilropene hadde ingen sjanse til å trenge gjennom tykke lydtette vegger.

Da Arnold etter det timelange oppholdet i mengden blir spurt hvordan han vil forsøke å utlikne forskjellen mellom menns og kvinners begeistring for ham, kommer dagens eneste feiltrinn: Han vil «strekke hånden ut mot dem» er en formulering, som uvegerlig selv blant herdete medierepresentanter utløser fnising og det velkjente «takk/cut» fra de nå noe febrilske hjelpere.

Og så er det takk og farvel, ut mellom det svarte forhenget, fem minutter foran de ventende journalistene og inn i den store bilen bak de mørke rutene.

KONE OG KENNEDY: Maria Shriver er Arnold Schwarzeneggers kone, men hun er også en Kennedy - John F., Bobby og Ted var (er) hennes onkel. FOTO: MIKE ELIASON, SANTA BARBARA NEWS-PRESS, AP/SCANPIX
ARNOLD I RADIO: Sean Hannity (t.h.) var vert da Arnold Schwarzenegger fikk legge ut om sine politiske «vyer» for radiolyttere fra et filmstudio i Los Angeles.<p/> FOTO: BRENDAN MCDERMID, EPA