Tre nye artikler i tidsskriftet Nature, som refereres i avisa The New York Times, baserer seg på nye metoder for å beregne gjennomsnittstemperaturen lang tid tilbake.

Funnene tyder både på at Arktis har vært varmere enn man hittil har trodd var mulig, og at den mest sannsynlige årsaken til de høye temperaturene er en kraftig økning i drivhuseffekten vel ti millioner år etter at dinosaurene døde ut.

Viktige drivhusgasser

– Denne nye forskningen gir ytterligere støtte til teorien om at drivhusgasser har kontrollert mye av klimahistorien, noe som styrker argumentet om at drivhusgasser trolig vil kontrollere mye av klimaet i framtida også, sier Richard B. Alley, geofysiker ved Pennsylvania State University.

Alley har ikke selv deltatt i studiene som nå presenteres i Nature, og han intervjues av The New York Times i egenskap av å være en uavhengig ekspert på feltet.

Det mest sannsynlige forklaringen på temperaturøkningen er at enorme utslipp av klimagasser som metan og karbondioksid, forsterket drivhuseffekten for rundt 55 millioner år siden. Arktis fikk dermed et klima som minner om dagens Florida. Hva utslippene skyldtes, vet man så langt ikke, men voldsomme vulkanutbrudd er en mulig hypotese.

– Noe ekstra skjer når du skyver verden inn i en varmere tilstand, og vi forstår rett og slett ikke hva det er, sier Henk Brinkhuis som er en av forfatterne bak de nye studiene.

Prøver av havbunnen

Metoden som er brukt for å beregne temperaturen i epoken paleocen, baserer seg på undersøkelser av sedimentprøver fra havbunnen under Nordishavet. To isbrytere ble brukt til å lede et forskningsskip med norsk operatør inn i havområdet sommeren 2004, noe som gjorde det mulig å hente prøver langt nede i havbunnen.

Målinger av ulike kjemiske stoffer i fossilene av en spesiell mikroorganisme har gjort det mulig å beregne temperaturen på forskjellige tidspunkter bakover i historien.