VIGGO LEPOUTRE RAVN

Buenos Aires

I kjølvannet på verdens største statskrakk i 2001, da staten bukket under med en gjeld på 600 mrd. kroner, var det nok av dystre spådommer om hyperinflasjon, investorflukt og minusvekst, hvis ikke den søramerikanske nasjonen kjapt fulgte ortodokse økonomisk politikk og gjorde en rask handel med sine kreditorer.

I dag er en gåtur i Buenos Aires og et par dagers avislesing nok til å forvisse seg om at det gikk helt annerledes. Argentinas økonomi kjører i toppgear.

Noen eksempler:

Flere enn 200 nye leilighetskompleks i 15-20 etasjesklassen bygges i sentrum av hovedstaden. Elektronikkbutikker og luksusforretninger bugner med kunder. Investorene og de utenlandske selskapene vender tilbake, senest i form av den amerikanske softwarebedriften Intel. Langs elven Rio de la Plata innvies nye milliardanlegg til klargjøring og lossing av tusenvis av tonn soya som bevis på en sterkt økende av eksport av råvarer. Arbeidsledigheten har falt markant fordi det er skapt over to millioner nye jobber siden krakket.

Krisesyklus

Nivået er tilbake fra før 1998, da nedgangen begynte, og i oktober går Argentina inn i den 38. måneden på rad med økonomisk vekst.

Regjeringen offentliggjorde nylig at økonomien vokste med imponerende 10,1 prosent i andre kvartal i forhold til samme kvartal året før. De to siste årene lå veksten på 9 prosent, og Argentinas sentralbank spår vekst på 7,3 prosent i år og over 5 prosent i 2006.

Årsaken er primært høye verdensmarkedspriser på Argentinas eksportgullegg, landbruksvarer, høy global vekst og lavt rente— og inflasjonsnivå snarere enn god finanspolitikk, har atskillige økonomiske analytikere påpekt.

Verdensbanken løfter også pekefingeren.

I sin ferske utviklingsrapport advarer Verdensbanken om at syklusen med enorme økonomiske svingninger, som Argentina har opplevd de siste 30 årene, risikerer å fortsette hvis det ikke gjennomføres politiske og sosiale reformer.

40 prosent fattige

— Dessverre er jeg ikke for optimistisk når det gjelder Argentina. Jeg har på følelsen at de negative faktorene som skader utviklingen av en rettferdig nasjon, stadig er til stede. Og med mindre man gjennomfører en gjennomgripende forandringsprosess, vil Argentina igjen få seriøse problemer i fremtiden, sa Verdensbankens sjeføkonom, François Bourguignon, ved presentasjonen av rapporten.

Der er nok å ta fatt på. Halvparten av arbeidsstyrken jobber svart, fattigdomsprosenten ligger omkring 40, inflasjonen ligger på 1 prosent om måneden og økonomer er enige om at investeringsklimaet er for dårlig. Bare for å nevne noe av elendigheten.

Dommedag er med andre ord nærmere utsatt enn avlyst, og endringer er nødvendig.

Endringer som foreløpig er satt på stand by av de argentinske politikerne, som er i full gang med valgkampen før parlamentsvalget 23. oktober.