Bare de færreste av Hongkongs nåværende studenter kan huske studentdemonstrasjonene på Den himmelske freds plass for 20 år siden. Men en avstemning denne uke om regjeringen i Beijing bør unnskylde den voldelige slutten på demonstrasjonene, har ført til høylytt diskusjon i den tidligere britiske kronkolonien.

Nesten nøyaktig på 20-årsdagen for starten på demonstrasjonene i Beijing, begynte studentforeningen på Hongkong-universitetet å stemme over en resolusjon som oppfordrer lederskapet i Beijing til offisielt å rense demokratibevegelsen i 1989 for skyld og ta ansvaret for 4. juni-massakren.

«Kina i dag har opplevd rask vekst og utvikling på økonomiske, militære og teknologiske områder. Men landets politiske og menneskerettslige fremskritt har vært begrenset,» heter det i studentforeningens begrunnelse for avstemningen.

20-årsdagen 4. juni er ubetinget den største politiske ikke-begivenhet i Kina i år og en lammende historisk hodepine for lederskapet, som forbyr nesten all debatt om hendelsen. Beijing fastholder stadig at demonstrasjonene var et ulovlig forsøk på å undergrave Kommunistpartiets makt, og at nedkjempelsen var en nødvendig og moderat handling fra makthavernes side.

Splittelse blant studenter

Nervøsiteten er lett å merke i Hongkong. Lenge før denne ukens avstemning var studentene splittet i flere fraksjoner. En kontroversiell uttalelse fra studentforeningens formann om at studentlederne i 1989 kunne ha avverget militær inngripen ved å stanse demonstrasjonene i tide, førte til mediestorm, og en gruppe studenter forsøker nå å få ham fjernet.

Andre studenter har motsatt seg at avstemningen overhodet skulle finne sted. Ifølge lokale medier har et økende antall studenter fra fastlandet, samt konservative elementer som rutinemessig prøver å tone ned retoriske angrep på Kommunistpartiets ledere i Beijing, motsatt seg avstemningen. De hevder at en beskrivelse av 1989-hendelsene som massakre er misvisende.

Også på et annet av byens universiteter har debatten rast. På City-universitetet har en løpeseddel om studentdemonstrasjonene satt sinnene i kok. Her lyktes det i mars en gruppe studenter å få utsatt utgivelsen, fordi de mente at det ville påvirke universitetets omdømme. Pamfletten blir imidlertid trolig delt ut de nærmeste ukene.

Nye politiske vinder

I Hongkong, der befolkningen i stor stil støttet studentene i 1989, er den polariserte debatten et tegn på forandringer i det politiske klimaet de siste årene.

Hongkong har siden Kinas overtakelse i 1997 beholdt en utstrakt grad av ytringsfrihet under slagordet «ett land, to systemer», og som eneste sted i Folkerepublikken markeres Tiananmen-tragedien hvert år 3. juni ved en kveldsdemonstrasjon i en av byens sentrale parker, der titusener av borgere deltar.

Men den offentlige debatten i byen er mer enn tidligere preget av splittelse mellom en liberal, vestlig orientert gruppe av meningsdannere og en konservativ, Beijing-vennlig elite, som forsøker å tone ned kritikken av Kommunistpartiet ikke minst i byens medier.

Medarbeidere i byens medier hevder å være under press for å selvsensurere artikler som kunne oppfattes som kritiske overfor Kinas kommunistparti, og nylig er grupper av studenter ved byens universiteter fra det kinesiske fastlandet begynt å delta i den offentlige debatten som oftest på pro-Beijing-siden.

Stor nervøsitet i Kina

Ifølge menneskerettsorganisasjoner i Hongkong, som nøye følger utviklingen i Kina frem mot 20-årsdagen for hærens nedkjempelse av studentdemonstrasjonene, er myndighetene i Beijing og andre steder allerede begynt å skjerpe overvåkingen med Tiananmenplassen og med landets systemkritikere og menneskerettsadvokater.

Onsdag var 20-årsdagen for Hu Yaobang s død. Begivenheten var årsak til de første demonstrasjonene våren 1989, og det franske nyhetsbyrået AFP rapporterte at flere aktivister var under skjerpet overvåking eller ble holdt i forvaring utenfor Beijing.

Bortsett fra 20-året for Hu Yaobangs dødsdag og Tiananmen-massakren 4. juni markeres en rekke andre historiske begivenheter i år i Kina – blant annet 90-året for studentdemonstrasjonene 4. mai 1919, som også ble markert med demonstrasjoner i 1989, 30-året for fjerningen av Demokratimuren i Beijing i desember 1979, 10-året for en kampanje mot tusener av Falun Gong -tilhengere samt 60-året for opprettelsen av Folkerepublikken Kina 1. oktober 1949.

Bortsett fra en offisiell feiring av sistnevnte ventes andre årsdager å bli forbigått i stillhet av det offisielle Kina.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

VERDEN HUSKER: I et forsøk på å stanse stridsvognene fra Folkets frigjøringshær, Den røde hær, stilte denne mannen seg midt i veien. Verden husker bildet, Kina vil helst glemme.
STR
RYKKET INN: Stridsvognene har rykket inn, Den himmelske freds plass er gjenerobret av hæren, i juni 1989.