– Mens det er registrert rundt 50.000 arbeidere og enmannsforetak fra nye EU land i Norge, kommer vi nok nærmere det reelle antallet når vi ganger dette med to, sier LO-sekretær Børre Pettersen til NTB.

Han sier det er nødvendig med mange virkemidler for å rydde opp i og for å få kontroll over denne delen av arbeidsmarkedet.

Denne uka blir saken et debattema i Nordisk Råd når ministere og parlamentarikere samles til sesjon i Reykjavik. Politikerne er opptatt av å komme den illegale delen av arbeidslivet til livs.

– Dette er viktig fordi svart arbeid florerer i denne delen av arbeidsmarkedet. Overgangen fra svart arbeid til annen økonomisk kriminalitet er kort. Trafficking og organisert internasjonal kriminalitet hører med til bildet, sier Pettersen.

Positive virkninger

Grunnlaget for debatten i Reykjavik er en Fafo-rapport om arbeidsmarkedet i Norden etter EU-utvidelsen. Hovedkonklusjonen er at de nordiske landene ikke er blitt oversvømmet av arbeidskraft fra de nye EU-landene, i første rekke Estland, Latvia, Litauen og Polen.

– Samlet sett har det økte arbeids— og tjenestetilbudet trolig hatt gunstig økonomiske virkninger, og de nordiske arbeidsmarkedene har i hovedsak vist god evne til å absorbere den økte mobiliteten, lyder hovedkonklusjonen i rapporten.

Fafo-forskerne mener at den økte innvandringen har hatt en gunstig økonomisk innvirkning på landene.

– Gjennom å løse opp flaskehalser i ulike arbeidsmarkeder, dempe prispress og øke produksjonskapasiteten, kan dette gi positive bidrag til økonomien og sysselsettingen i Norden, heter det blant annet i Fafo-rapporten.

Fri bevegelse av tjenester

Det er først når det er snakk om den frie bevegelsen av tjenester problemene oppstår. Fri flyt av tjenester fører til at utenlandsk arbeidskraft kan jobbe i de nordiske landene med lønn, skatt og trygdeavgifter i tråd med hjemlandets regler og nivå.

Den største delen av arbeidsinnvandringen til Norden etter EU-utvidelsen har derfor etter alt å dømme tatt form av tjenestemobilitet. I Danmark anslår de faglige organisasjonene at antallet tjenesteytere er nesten tre ganger så høyt som antallet ordinære arbeidsinnvandrere. Det finnes imidlertid ingen pålitelig statistikk som kan si noe sikkert om omfanget.

Problemene er først og fremst knyttet til visse pressområder og bransjer, spesielt bygg og anlegg. Her vokser det fram et sekundærmarked for arbeids- og tjenesteaktører som ikke i ubetydelig grad opererer på kanten av nasjonale lover og regler.